Norge har blitt skaket opp av flere store ulykker de siste månedene. Vi har sett en voldsom mediafokusering på kapteinen på Sleipner og på lokføreren som man antar kjørte på rødt på Åstad. Jeg tar meg i å tenke på at dette kan skje meg også. De fleste av oss som jobber i flybransjen innehar ansvarsfulle arbeidsoppgaver, hvor muligheten til å gjøre feil er til stede. Feil som i værste fall kan føre til ulykker. Hvilken støtte kan vi forvente å få av egen organisasjon , hvis ulykken skulle være ute? Syndebukker trengs og vi står lagelig til for hugg.

I begge de omtalte tilfellene fokuseres det på den menneskelige faktoren. Det er derfor frustrerende for oss i NFO å se hvor lav prioritert Human Factor har hos den tekniske ledelsen i flyselskapene. Det snakkes om hvor viktig det er, det snakkes om at dette må prioriteres, det snakkes om at man har stor forståelse for Human Factor, men det gjøres lite. Handlingen mangler. Må det en Sleipner ulykke eller en Åstad katastrofe til før ledelsen vil investere i Human Factor. Braathens har kjørt opplæring i Human Factor for noen av sine teknikere, men først etter at en Fokker F-50 nærmest totalhavarerte inne i hangaren på Sola. Skadene beløp seg til 30 millioner. Så får vi se hvor stor ulykke som må til før de andre selskapene våkner.

1999 vil bli husket som det året Gardermoen åpnet og flyselskapene gikk med rekordunderskudd. Gardermoen er kommet for å bli, mens flyselskapene slikker sine sår og prøver så godt de kan å tilpasse pris og ruter til etterspørselen. År 2000 vil heller ikke bli noe kronår. Først i 2001 regner man med å kunne få et overskudd. Det skal nok renne en del tårer og svette før vi kommer så langt. Ekstra salt i sårene sørger myndighetene for ved å ilegge flyselskapene stadig høyere avgifter og stadig dårligere rammebetingelser. Jag har sagt det før og sier det igjen; avgiftene truer våre arbeidsplasser. Det kan fort bli slik at staten plutselig må betale en 6-7000 ansatte arbeidsledighetstrygd. Kanskje er det nok penger i Folketrygden? Skipsfarten har nærmest fått skatteamnesti fordi de konkurrerer internasjonalt. For luftfarten er det stikk motsatt. Vi skattes i hjel, til tross for at vi har den samme internasjonale konkurransen som skipsfarten har.

Outsourching, eller å sette bort arbeid til andre, har vært en gjenganger blant flyselskapene de siste årene. Da er det verd å merke seg at SAS Teknisk gikk på en økonomisk smell på det arbeidet de hadde satt ut i 1999. Selv SAS konkludere med at dette er en dyr løsning, og at vi faktisk gjør denne type arbeid billigere selv. Problemet er ressursmangel. Kompromisset er å leie inn utenlandsk arbeidskraft. Dette gjøres i stort monn både hos SAS og Braathens. Denne løsningen er også dyr; betraktelig dyrere enn å ha eget ansatt personell. Kvaliteten på arbeidet som har blitt satt ut er sterkt varierende, fra prima til kassabelt. I forbindelse med Alaska Airlines sin MD83, som havarerte i Stillehavet nylig med haleflate- og høyderorsproblemer, kommer jeg i hug en SAS MD80 som ble fløyet fra USA til Europa (ex Reno Air maskin), etter heloverhaling (D-sjekk) i USA. Pilotene på ferry flighten noterte vibrasjoner i stikka. Ved nærmere kontroll viste det seg at tre av de seks festeboltene som fester haleflate og høyderor til halefinnen manglet. De tre andre var bare entret på finger tight. Et annet sted i INFO kan du lese om myndighetenes oppfordring til flyselskapene om og bedre kontrollen på arbeid som er outsorchet.

Forøvrig registreres det at en av lokalavdelingene havnet ut i konflikt i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene. Forhandlinger som skulle ha vært sluttført i fjor. For første gang i NFO’s historie ble et anbefalt forslag nedstemt av medlemmene ved uravstemming. 90% avla sine stemmer. Det må være noe galt når lokale lønnsforhandlinger varer halve året. Fjorårets tarifforhandlinger var ikke stort bedre. Dette må det bli en slutt på. Enten så er det vilje eller så er det det ikke. Viljen til å komme til enighet øker ikke selv om man bruker evigheter av tid på bortkastede møter.

Som de fleste kanskje har fått med seg, så har INFO red. gjort sørlending av seg. Jeg har flyttet til den bløde kyststribe (Homborsund). Av praktiske årsaker har vi derfor byttet trykkeri. Vi var veldig godt fornøyd med Focus Trykk på Kolsås, men det ble for lang reisevei for redaktøren, selv om det aller meste gikk elektronisk. Det nye trykkeriet ligger i Kristiansand. Så får vi se om disse kan klare å levere samme gode kvalitet som Focus Trykk.