Så er nok et representantskapsmøte vel i havn, og et nytt Sentralstyre er blitt valgt. Etter mange år med stort sett gjenvalg av kandidater, ble det i år valgt inn flere nye medlemmer i styre og stell. Blant annet gikk Rolf Dybwad av som formann etter å ha styrt NFO med stø hånd i 12 år. Hans arvtager og ny formann for NFO`s Sentralstyre ble Roger Handeland. Også han fra Braathens. Som ny teknisk sekretær ble valgt Terje Rading fra SAS. Han har tidligere vært mangeårig formann i Norsk Helikopteransattes Forbund (NHF). Terje kjenner vi godt, blant annet gjennom vårt felles arbeid i AEI. I tillegg ble det gjort endringer både i valgkomitéen og blant revisorene. Det er vel å ta litt hardt i å kalle det et generasjonsskifte, men det har kommet mye godt nytt blod inn i Sentralstyret. Hyggelig er det å notere seg at det spirer og gror i tillitsmannsapparatet i NFO, og at folk er villige til å stille opp å ofre fritiden sin, til beste for NFO og oss flyteknikere…

Innleie av arbeidskraft er noe vi kjenner godt til i vår bransje. Vi ser de hver dag i hangaren. Innleide mekanikere fra England, Island, Irland osv. Til tider snakkes det mer engelsk en norsk på kantinen. Arbeidsformidling er i utgangspunktet en statlig oppgave, hvor Arbeidsdmarkedsetaten er myndighetenes verktøy i bestrebelsen på full sysselsetting. Privat arbeidsformidling er kun tillatt i en viss utstrekning. Nytt nå er Blaalid-utvalgets innstilling. Her liberalisers regelverket og det åpnes opp for utstrakt privat arbeidsformidling og vikarutleie. For oss flyteknikere betyr dette lite. Vi er så vant med innleie at vi ikke kommer til å merke noen forskjell. Eneste blir kanskje at det dukker opp norske byråer som ønsker å leie oss ut i friskift og ferier. Pr. i dag er dette i stor grad monopolisert til England og Irland.

Skoleverket har problemer. Den nye skolereformen har klart styrket almenfagene på bekostning av flyfagene. Flyselskapene hadde håpet at elevene skulle komme ut fra flymekanikerlinjene på videregående med JAR Basic License. Slik det er nå mangler det mye på at JAR kravene blir oppfylt. Dermed må flyselskapene skjøte på med ekstrautdannelse og melde elevene opp til test for myndighetene. Da er vi kommet litt kortere enn det vi var før. Skoleverket viser heller ikke noen stor vilje til å tilpasse seg JAR bestemmelsene. I England har man kommet langt i denne prosessen. Nylig gikk første klasse opp til test for å få JAR Basic License. Testspørsmålene var hentet ut fra JAA’s spørsmålsbank. Resultatet var nedslående. Hele 90% strøk. Nå har de engelske luftfartsmyndighetene varslet at de vil gå inn å se nøyere på skolene som utdanner flymekanikere.

Vinteren er på hell, og nok en avisersesong har gått over i historien. Det har stort sett gått greit, med et gedigent unntak. En eller annen luring hadde funnet ut at vi skulle bytte ut all gammel og velprøvd aviservæske av type 1 og 2 med en ny type 4 væske. I teorien så det bra ut. Den nye væsken har bedre egenskaper enn de gamle typene. Det tok ikke så lang tid før vi fikk oss en ubehagelig overraskelse. Ved to tilfeller på Gardermoen kom flyene aldri i luften og måtte abortere. Undersøkelser viste at den nye aviservæsken hadde den leie egenskapen at den svellet og ble som gelé. Geléen la seg mellom stabilizer og høyderor - og hindret utslag på høyderoret. Ikke bra. Vi får takke skjebnen for at dette hendte på Gardermoen hvor vi har lang rullebane. Etter at dette ble oppdaget, måtte vi legge inn en ny kontroll etter hver avising, og med jevne mellomrom åpne opp og spyle bort gelé fra åpningen mellom høyderor og stabilizer. Dette er en ganske tidkrevende drittjobb, og en jobb som krever flyet i hangar med haledokk. Som om vi ikke hadde nok å stri med fra før… Hva enden på visa blir for tiden vise. Vi har nå levd i 40 år med type 1og 2 væske, uten noe som helst slags problemer.