Uavhengige Fagforeningers Forum (UFF) avholdt presskonferanse i Tostrupkjelleren 3. mars i år. Tema på pressekonferansen var selvfølgelig Arbeidsrettsrådets (NHO-LO-Regjeringen) sin innstilling til ny Arbeidstvistlov. Et lovforslag som hvis det går igjennom i Stortinget vil få store konsekvenser for NFO som fagforening. Derfor har vi også engasjert oss i arbeidet mot lovforslaget. NFO stilte med 4 representanter på konferansen. Vi hilste også på representanter fra Norsk Flygerforbund og Norsk Kabinforening.

Høringsfrist 15. april
Arbeidstvistloven er i disse dager ute på høring. Tidsfristen for innleveringer på høringsrunden er satt til 15. april. UFF hadde fått laget en meget grundig juridisk vurdering rundt lovligheten i det forslaget Arbeidsrettsrådet har fremmet. Konklusjonen er at forslaget klart strider imot anerkjente internasjonale konvensjoner for menneskerettigheter. Norge har forpliktet seg til å følge disse konvensjonene både gjennom FN og ILO. Det er et paradoks at vi i Norge, som betrakter oss som demokratiets høyborg, nå forsøker å innføre en lov som mangler sidestykke i en demokratisk verden. Norge har allerede i dag en streng regulering av fagforeningsvirksomhet. Tvungen lønnsnemnd finnes ikke andre steder enn i Norge. Vi har et lovverk som regulerer bruk av arbeidskamp og forpliktende fredsperioder. Dette fungerer godt i dag. Hvorfor skal arbeidstakerne knebles ytterligere? Sogar ligger det i det nye forslaget at Riksmeklingsmannen skal kunne påtvinge alle fredsplikt, unntatt LO, som er den eneste fagforening som tilfredsstiller kriteriene for å bli godkjent som forhandlingspart i dag.

Hvorfor ny lov?
I følge NHO og Regjeringen er det alt for mange streiker i Norge. Dette går ut over vår konkurranseevne. Fakta er at det streikes mindre i Norge, en ellers rundt om i Europa. En undersøkelse gjort av DeFacto, viser dette. Sannheten er nok heller at den norske Regjeringen er lei av å bli dømt for brudd på menneskerettighetene ved bruk av tvungen lønnsnemd. Ordningen med tvungen lønnsnemd strider imot menneskerettighetene. 5 ganger har Norge blitt dømt for dette. Tonen har blitt krassere og krassere i hver fordømmelse. Den norske regjering er verdensmestere i å kritisere andre land for brudd på menneskerettigheter. Samtidig ønsker man å kneble store deler av sine egne arbeidstagere igjennom en udemokratisk lov. Dette er å vise ringakt for store deler av landets befolkning. Hvis loven mister respekten for individet, vil individet miste respekten for loven.

Endringer for arbeidsgiveren?
Det er ikke foreslått endringer eller innskjerpelser for arbeidsgiversiden. Innskjerpelsene gjelder kun for arbeidstakerne. Hermod Skånland hadde i en kronikk i Aftenposten nylig den konklusjon at den nye loven vil styrke arbeidsgiversiden og gi myndighetene sterkere styring i kommende tariffoppgjør. Et gode for landet (og NHO red. anm.).

Litt historikk
Da loven ble revidert sist i 1935, gikk arbeiderbevegelsen sterkt imot dette. Det gjorde også Arbeiderpartiet. Johan Nygaardsvold kom med følgende uttalelse sitat : "Arbeidstvistloven er en lov i fascistisk retning ala Hitler og Mussolini, for derved å få innrangert arbeidernes økonomiske organisasjoner under seg, slik at de blir uten nogen som helst betydning for arbeiderne i deres økonomiske kamp" sitat slutt. Den gang sto Martin Tranmæl utenfor Stortinget og angrep loven i voldsomme ordelag med 50.000 demonstrerende arbeidere i ryggen. Da var det Venstre som satt med regjeringsmakten. I dag foreslår Arbeiderpartiet med LO og NHO hånd i hånd, en ytterligere innskjerping. Hva er det som skjer? For ordensskyld kan nevnes at før loven ble hetende Arbeidstvisteloven, så het den Tukthusloven av 1927.

Hva mener de store?
Innad i LO er det sterke krefter som jobber imot forslaget. AF som en av de andre store Hovedorganisasjonene går også imot forslaget til ny Arbeidstvistelov. Flere av AF`s medlemsorganisasjoner truer med å bryte ut av hvis loven blir gjennomført. De vil ikke finne seg i at streikeretten skal toppstyres. Dvs. at medlemsorganisa-sjonene må søke AF om godkjennelse for å få lov til å gå til arbeidskamp. Man kan ikke selv bestemme over streikeretten. Vi kjenner ikke YS sin innstilling. YS-organisasjonene vil komme i det samme uføret som AF- vedrørende bruk av streikeretten. Dvs. det må søkes om å få lov til å bruke den. Det krever endringer i YS sine nåværende lover og vedtekter.

Arbeidsrettsrådets sammensetning er udemokratisk
Den eneste arbeidstakerorganisasjonen som er representert i Arbeidsrettsrådet er LO. De har klart særinteresser og har utnyttet sin posisjon til å styrke sin stilling, på bekostning av alle de andre. LO har 570.000 yrkesaktive medlemmer. YS og AF 480.000. I en så kontroversiell innstilling burde flere arbeidstakerorganisasjoner fått være med.

Hva skjer om loven går igjennom i Stortinget?
Hvis loven skulle gå igjennom i Stortinget, vil den utvilsomt være spiren til en omfattende politisk kamp. Loven er rett og slett ikke til å leve med. I dag er det bare Arbeiderpartiet som sier at de går inn for den nye loven. RV- og SV har sagt at de vil gå imot. Senterpartiet. sier de kommer til å gå imot. De andre har enda ikke tatt stilling.

Hva gjør NFO?
NFO har satt en engere gruppe i sving på dette. Det er satt av egne midler i budsjettet til UFF arbeid. Et kurs for tillitsvalgte har allerede blitt kjørt. Vi har vår innstilling til høringsrunden klar. Høsten 1997 er det Stortingsvalg. Saken er svært ømtålig og det vil være en oppgave å få saken opp i lyset før årets Stortingsvalg. Målsettingen er at lovforslaget enten trekkes eller stemmes ned på Stortinget.

Knut