Inntrykk fra et representantskapsmøte

Nylig hjemkommet fra NFO’s representantskapsmøte på Røros ’98 sitter jeg igjen med en del inntrykk og tanker som jeg ønsker å dele med medlemmene våre. Dette er ikke ment å være noen form for referat, snarere et personlig resymé eller en essens, som kanskje kan være til ettertanke hos det jevne medlem.

Som "sylfersk" styremedlem i NFO avd. Braathens SAFE, med så godt som null erfaring fra foreningsvirksomhet, var forventningene på topp og spørsmålene mange: Hvem er disse folka, og hva driver de med? Hva gjør komitéene? Kommer det noen gang resultater av alt arbeidet og alle møtene?

Hvordan er økonomien i foreningen? Hvordan ser fremtiden ut for faget vårt? Og sist, men ikke minst, hva får jeg igjen for kontingenten min?

En del av disse spørsmålene ble også reist under selve møtet, blant annet når det gjaldt NFO’s engasjement i internasjonalt arbeid, som kanskje fremstår som litt diffust og fjernt for de fleste av oss. Inntrykket mitt nå er at betydningen av dette arbeidet er større enn vi er klar over i hverdagen. NFO har arbeidet målbevisst ved hjelp av dyktige medarbeidere (ingen nevnt, ingen glemt) som etterhvert har fått en reell gjennomslagskraft i internasjonale fora. Resultatene begynner nå å bli konkrete, ikke minst i forbindelse med JAR 147 og JAR 66, som starter sin implementeringsperiode i løpet av sommeren. Disse regelverkene så ganske annerledes ut i sin opprinnelige form; det snakkes her om en "success rate" (forholdet mellom foreslåtte og vedtatte endringer) på over 30 %. Dette viser med all tydelighet at langsiktig satsing gir resultater. Dette er vanskelig, for ikke å si umulig, å måle i kroner og øre, men vi må tenke på at internasjonale sertifikatbestemmelser er selve fundamentet i flyteknikerens eksistens.

Et annet viktig fundament for oss er selve forhandlingsretten NFO har tilkjempet seg. Verdien av denne er heller ikke så lett å fastslå i rene penger. Men avtaleverket vårt, som er et direkte resultat av denne rettigheten, regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og oss - både som enkeltmennesker og forening. Dette er ting som direkte påvirker hverdagen vår, ting vi har opplevd som selvfølgelige, men som slett ikke er det. Saken er, for å gjøre det enkelt, at så lenge NFO har denne forhandlingsretten, har vi som medlemmer et avtaleverk som er relevant for faget vårt. Dyrekjøpte erfaringer fra 70-tallet beviser at vi ikke er tjent med å forsvinne i en grå masse. Lek litt med tanken på hva kontingenten vår vil bli brukt til dersom vi blir "spist opp" av et større forbund! La oss håpe politikerne og andre besinner seg og ikke viderefører slike destruktive idéer som finnes i NOU.

En annen stor og viktig sak i tiden er årets tarifforhandlinger. All ære til de som påtar seg denne oppgaven. Faren for å få presentert en blåkopi av en viss større organisasjons hovedavtale er overhengende. Problemet er at denne inneholder blant annet elementer av "knebling" av tillitsvalgte; en merkelig trend når en tenker på at tillitsvalgte kan og bør være en positiv ressurs innad i selskapet. Ingen kan være tjent med at arbeidsstokken forholder seg likegyldig, eller at tillitsvalgte stigmatiseres på grunn av sine verv eller saker de forsøker å vinne frem med.

Det er ikke min oppgave å redegjøre i detalj for alle de saker som ble berørt på årets representantskapsmøte, formelt og uformelt, men når inspirasjonen kommer snikende - velger jeg å følge den og prøve å "hente" ned noen av de sakene som rører seg og som alle andre medlemmer også bør tenke over og ha et forhold til i jubileumsåret.

Helge Hatleskog

NFO avd. Braathens SAFE