Pensjonsutredninger er ikke noe nytt, men den 27. november i fjor kan kanskje stå for noe spesielt. Den dagen fikk Finansminister Gudmund Restad overlevert Olsenutvalgets utredning om Fleksibel pensjonering. NOU 1998:19. Samme dag innkalte LO, YS og AF til pressekonferanse og begrunnet hvorfor de hadde trukket seg fra utvalget en måned tidligere.

Dette er ganske spesielt. Ikke minst fordi utredninger vanligvis ender i flertalls og mindretalls kommentarer. Hva var så alvorlig denne gangen at representantene fra fagbevegelsen valgte å trekke seg?

Tvisten sto bl.a. om forståelsen av utvalgets mandat. Etter et mislykket forsøk på å få en tolkning av mandatet fra Finansdepartementet valgte arbeidstakerrepresentantene å trekke seg fra utvalget. Etter deres mening ønsket flertallet i utvalget å gjøre større endringer i folketrygden og begrense mulighetene for andre pensjonsordninger som for eksempel avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon.

For å være konkret. Utvalget legger opp til betydelige og dramatiske endringer innenfor de etablerte pensjonsordningene. Forslagene er svært omfattende innenfor både det offentlige så vel som den private næringsliv.

Her er noen av endringsforslagene,

Etablerte avtale- og lovbestemte ordninger som avtalefestet pensjon (AFP og tjenestepensjonsordninger herunder særaldersgrenser, skal etter utvalgets forslag svekkes gjennom lavere ytelser og strengere inngangsvilkår. Eksempelvis foreslår utvalget at reglene for å benytte AFP-ordningen skal gjøres strengere gjennom at kravet til 10 års opptjening av pensjonspoeng etter fylte 50 år, utvides til 20 års opptjening av pensjonspoeng etter fylte 40 år.

Utvalget foreslår at ordningen med godskriving av pensjonspoeng i folketrygden oppheves, slik at det ikke godskrives pensjonspoeng for AFP-pensjonister etter 2007. Dette bety at dersom en oppnår 40års opptjening i folketrygden som 67 åring og velger å gå av ved fylte 62 år, reduseres pensjonen tilsvarende. Pensjonsreduksjonen gjøres varig.

Fra og med år 2002 skal etablerte avtalebaserte ordninger gradvis avvikles, og mellom år 2007 - 2010 erstattes av en allmen ordning innenfor folketrygden. Forslaget innebærer mulighet for å gå av med folketrygdpensjon fra fylte 62 år, men da med betydelig lavere pensjon enn i eksisterende avtalefestet ordning. Personer som går av ved fylte 62 år vil i gjennomsnitt få en årlig reduksjon i sin tilleggspensjon før skatt på om lag 30% eller om lag 25.000 kroner. Personer som arbeider til fylte 70 år vil få et betydelig tillegg.

Videre foreslår utvalget via lovveien å stenge for muligheten for AFP-pensjonister å opprettholde sitt medlemskap i bedriftens tjenstepensjonsordning.

Tjenestepensjonssystemet foreslås innrettet slik at det ikke kompensere for avkortet folketrygdpensjon ved tidliguttak.

Utvalget foreslår at AFP-pensjonen avkortes mot gavepensjon fra arbeidsgiver. En ordning som lokalt er avtalt på mange bedrifter for å gi eldre arbeidstakere en økonomisk mulighet til å benytte AFP ordningen.

Utvalget tilrår at trygdeavgiften økes 3% til 7,8 pst for AFP-pensjon og pensjon fra andre frivillige tidligpensjonsordninger.

Skattefritaket for sluttvederlag for 62- og 63-åringer på AFP, er vedtatt opphevet for nye pensjonstilfeller etter 1. januar 2007. Utvalget vil tilrå at de samme endringene gjøres gjeldende for 64-, 65- og 66-åringer fra samme tidspunkt.

Formålet med forslaget er å lage regelverk som ved hjelp av pisk og/eller gullrot hever den reelle pensjonsavgangen. Ut over at forslagene skaper betydelige negative signaler til arbeidstakerne er de også med til å spre usikkerhet rundt den enkeltes fremtidige pensjon. Dette er svært uheldig og jeg håper derfor at ansvarlige politikere og arbeidsgivere snarest mulig tar avstand fra utvalgets innstilling for å unngå å skape unødvendig frykt.

Høyt tempo og svekket helse er kanskje noen av de viktigste årsakene til at arbeidstakere ønsker å trappe ned. Problemet er at kravet til effektiv virksomhet reduserer mulighetene for alternative arbeidsoppgaver. Oppgavene har enten blitt rasjonalisert bort eller overlatt til andre aktører i arbeidsmarkede. Jeg tror at en bevist holdning til dette fra fagforening og arbeidsgiver vil kunne redusere uttaket av tidligpensjon noe. Å redusere AFP-pensjonen for å tvinge arbeidstakere til å forsette i stillingen virker svært negativt. Dette vil etter min mening sannsynligvis føre til økt sykefravær og flere uføretrygdede. At utvalget mener AFP-pensjoen er for god er ganske uforståelig. Uten tilleggsordninger som servicepensjon og fortsatt deltakelse i bedriftens tjenestrepensjonsordning ville AFP-ordning vært uakseptabel dårlig for arbeidstakere som har tjenestepensjonsordning i bedriften.