Tariffkomiteens formann, Heine Richardsen og meg selv var deltagere på et kurs i Human Factors in Maintenance i Genève, arrangert av IATA på deres treningssenter. Ca. 30 deltagere fra forskjellige deler av verden. Norge var sterkt representert med en instruktør fra hver av selskapene SAS, Braathen og Helikopterservice. Widerøe hadde 3 mellomledere, samt Birger Bøe som representerte Opplæringsrådet, SAS og Flyselskapenes Landsforening.

Vi to fra NFO var de eneste fagforeningsmennesker som var der. Kulturen med at fagforeninger hadde et ryddig forhold til arbeidsgiversiden var utenkelig i flere land. Når vi fortalte at initiativet til at vi deltok på dette kurset, samt dekking av utgifter kom fra Flyselskapenes Landsforening, virket slik at de bare måpte. Det gikk simpelt hen ikke å få alle til å forstå at det kunne være slik. At arbeidsgiver og fagforening skulle kunne løse ting i fellesskap og samarbeide var noe som skjedde bare på månen. (personlig foretrekker jeg vår jordnære variant)

Men tilbake til kurset.

Meget dyktige forelesere. Begge hadde doktorgrad fra USA innen fagfeltet. Hadde topp utstyr til bildeframvisning og var meget godt drillet i kursopplegget. Det flommet av anekdoter under forelesningene og billedliggjøring av stoffet var utmerket. De hadde et teknisk utstyr til dette som en fattig forening bare kan drømme om, og det var gjort et skikkelig ryddig arbeid i å sette opp kursinnhold og framstilling. Samtidig var det egentlig bare selvfølgeligheter som ble presentert over tre dager. Dette tiltross, de greide å få det interessant og tankevekkende. Det som var poenget var at det hele ble satt i et system slik at en kunne se og forstå noe av hvorfor vi stakkars mennesker gjør feil, små og store, i dagliglivet og på jobb. Det som ble slått klinkende klart er at vi alle gjør feil. Mennesket er slik av natur.

Det en gjennom kurset kunne vise, var at det til en viss grad er mulig å legge opp rutiner etc. på en slik måte at en kan unngå i det minste en del av dette.

Mennesket blir påvirket av forskjellige ting, faktorer eller hva en nå kaller det, og en må prøve å tenke gjennom hva, hvorfor osv. slik at en har muligheten til å f.eks. gjøre ting annerledes, unnlate å gjøre, gjøre det på en annen tid av døgnet osv.

Det gikk og fram at kurset kunne gi noe til "Management". Behovet for opplæring innen dette feltet var vel så stor på ledersiden som hos den utøvende mekaniker. Ledelsen har en mye større mulighet til å påvirke rutiner, samarbeidsforhold etc. enn den enkelte på golvet. Bare det å få forståelse for at en kunne spare mange penger, ville gjøre det av interesse for ledere. Dette relaterer jo til at "Maintenance Error" er en svært så dyr affære for det enkelte selskap.

Ikke alt av undervisning gikk direkte på Aircraft Maintenance. Det er gjort mye mere på dette feltet når det gjelder piloter og cabin crew, som har en rimelig lang tradisjon på opplæring i Human Factor, men det kommer med raske skritt innenfor vårt fagområde også.

Skoleavdelingene i selskapene vil raskt bake dette inn i undervisningen overfor lærlinger, men uten at vi

har diskutert dette med FL etter kurset, kan jeg nesten love at det kommer noe opplæring innen HumanFactors in Maintenance, det være seg internt i NFO eller i regi av det enkelte selskap. Behovet for en bevisstgjøring innen dette feltet er tilstede både for "management" og den enkelte flytekniker.

Rolf Dybwad