De nærmeste dagene brukte vi mye tid til å besvare spørsmål. Dessuten måtte vi ta en del avgjørelser, spesielt med hensyn til interiøret. Logistikkpersonellet var meget opptatt med deleoppfølgingen. Braathens var i forkant blitt enige om at de fleste delene som trengtes dskulle være Icelandair i hende en uke før den første maskinen ankom. Dette klarte de ikke å holde. De fleste delene kom med LN-BRP. De resterende delene ble fortløpende bestilt fra Sola, og sendt med fly til Island dagen etter at bestillingen var sendt.

Det var i forkant av sjekkene blitt gjennomført et kurs i regi av Braathens på et utvalgt antall kandidater av Iclandairs tekniske personell. Dette kurset omhandlet Braathens dokumenter og utfylling av disse, slik at personellet visste hva som var i vente. Den fjerde dagen i sjekken fikk vi de første 55 snagene opp til oss til dokumentert kontroll. Alle 55 hadde mangler av varierende art, slik som manglende singaturer, manglende referanse, manglende revisjonsnr. Etc. Alle 55 ble returnert til CS Base med gule lapper, som forklarte hva som manglet på den enkelte snag. Dette ble fort tatt til følge av CS Base, som delte ut snagene til den enkelte som hadde ansvaret. De påfølgende timene var det til dels overbefolket inne på biblioteket deres, men tross alt; de tok dette veldig bra. Dette resulterte i at de fleste snagene ble godkjente etter hvert som de kom opp til oss.

Det ble til dels svært lange arbeidsøkter på oss og lite fritid. Vi fikk allikevel med oss et par badeturer i Den blå lagune. Vi bevilget oss også en dag fri i løpet av hele turen, og den ble brukt til sightseeing. Bl.a. så vi Geysir, Gullfoss og Thingvallir. Naturen på Island er fantastisk og må oppleves!

LN-BRP skulle etter planen være ferdig på fredag den 21., men vi fikk fort en indikasjon på at de ville behøve en dag til. Det så ut som om de hadde feilberegnet størrelsen på pakken, som så ut til å bli overskredet med over 2.000 arbeidstimer. Avreisedagen ble så satt til lørdag 22. Braathens fant imidlertid en løsning på at LN-BRM skulle komme opp søndag 23., og da kunne de benytte samme crew til å fly LN-BRP tilbake til Stavanger igjen. Dette gikk ikke helt som planlagt. Det gikk ca. 7 timer fra LN-BRM var på plass i hangaren, til LN-BRP var klar for testflight. Da vi tok av fra Keflavik viste det seg at Elevator tab, samt Rudder trim, ikke var innenfor limit. Vi så det derfor nødvendig å returnere til Keflavik. Vi var blitt innprentet fra ledelsen at snager på Hold Item List ikke var ønskelig. Gutta i hangaren begynte å jobbe på maskinen med en gang, og hadde hele natten på seg.

Grytidlig om morgenen mandag den 24. var vi på plass igjen for å gjennomføre en ny testflight. Denne gikk mye bedre, og vi fikk beskjed om å dra direkte til OSL da flyet skulle settes i rute. Uten ovner, spare box og sliding carpet ble flyet satt direkte i rutetrafikk. Det gjensto riktignok noen HIL’er, men kun småting.

Alt i alt var dette en meget hyggelig tur, med et meget bra reisefølge.

Jeg så på reisefølget som var planlagt å reise med LN-BRP at de var trøtte og leie – når det viste seg at flyet måtte returnere.

For min del var det bare å følge i Ralfs fotspor. Han hadde fått gang på referansene på jobbene som ble utført, riktig kategori personell og alt var signert ut. Det var nok ganske hett rundt ørene der en stund. For øvrig var mitt førsteinntrykk at de hadde en fin hangar (bygget for Boeing 757), og de var organisert noenlunde som oss med ICAO II og gruppeledere. Det var også meget hyggelig å jobbe sammen med dem. Vi ble godt kjent med de fleste, og de ga oss faktisk flybilletter for en tur til Vestmannaeyjar. Dette skar seg dessverre, men vi fikk til en tur til Akureyri, hvor vi spiste middag.

De hadde jobbet hardt i 9 måneder i hangaren, så flere uttalte at de skulle være glade når de var ferdige med oss; da var det ferie. Dette kjenner vi oss godt igjen i. Forøvrig må det sies at de hadde en sterk fagforeningsvirksomhet med gode regler for innleie av arbeidskraft og overtid. Dette var faktisk gjennomsyret helt til topps. Representanter for teknikerne var også meget interessert i NFO og AEI, og det arbeidet som er lagt ned i JAR. Dette fikk vi snakket en hel del om. De kommer nok på AEI kongressen til høsten.

Generelt sett var oppholdet for min del også meget lærerikt og interessant. Vi fikk se hvordan andre utfører tilsvarende oppgaver på nært hold, hvordan de er organisert og hvordan de tålte å bli "rettet" på av oss. Dette må de få mye skryt for. Hvis det var noe vi kikket på eller etterlyste, så tok det ikke lang tid før jobben var gjort. Det kan både vi og andre lære av.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til de på hjemmebasen: Lageret, fortolling (Wenche), og andre som gjorde sitt til at de fleste bestillingene og forsendelsene gikk i orden. De som ikke gikk i orden skyldtes utenforstående årsaker. En stor takk også til Dag, som på tross av lett mobbing p.g.a. funksjonærtittelen, holdt tråden i alt sammen.

Roger Handeland