Vi var to personer fra NFO som i år deltok på flyfagkonferansen, Arild Helseth og undertegnede Roger Handeland.

Konferansen ble holdt på SAS hotellet på Gardermoen. Det var trangt om plassen, og det var lang venteliste for å være med. Dette skulle vel tilsi at de valgte temaene var av stor interesse.

Agendaen var som følger: Krav til flyfagopplæringen – er det mulig å samordne utdannings- og luftfartsmyndighetenes krav til opplæring? Hvor fasttømret er kravene i Reform –94, hva er status og lignende? Videre introduksjonen av JAR 66 og 147 i Norge, Norges plass i denne forbindelse og forpliktelser innen JAA-samarbeidet. Trenger vi JAR 147 i Norge? Bransjens krav til den flyfaglige opplæringen. Status fra fylkeskommunene og flymekanikerskolene (Bardufoss, Asphaugen, Sole og Skedsmo).

Innledningen på konferansen var ved Svein Harsten fra Kirke- og Utdanningsdepartementet. Han tok for
seg læreplanene i skolene kontra JAR 66, problemene man så med dette og hva som må til for å få det til. Alle som vet litt om kompleksiteten i dette forstår at det skal noe til for at KUF, Fylkeskommunene, skolene, Luftfartsverket og flyselskapene kan bli enige om en opplæring. I alle fall når vi vet at ikke engang skolene har klart å bli enige på 20 år.

Det ble en god diskusjon rundt Reform –94, og det virket som om alle var klar over at her hadde man innført noe som har gått utover noe annet. Det ligger nok også mye ansvar på flyselskapene her.

Det ble også her gitt kritikk til selskapene for at de ikke benyttet mulighetene de hadde til å kommentere høringsutkastene på reformen før den bli iverksatt. Dessverre var vel dette også et område hvor man ikke ville engasjere ressurser før problemet oppsto, altså ”brannslukking”.

Dessverre har det for en part vært mye blest rundt dette, og det er hos lærlingene. Det er nok ingen tvil om at flere av disse har fått føle på kroppen hva mange har ment om den praktiske opplæringen. Her ligger nok mye ansvar fordelt på flere parter, men de (vi) som skulle lære opp personellet er blitt for dårlig informert om hva som ligger i reformen. Problemene har kommet opp i dagen nå, og man må løse dem sammen med lærlingene. Det ble i denne forbindelse sagt at man så flere områder hvor man må gå inn og justere på opplæringsplanen, men det ligger også store positive potensiale her. Det ble klart poengtert at man må ha stor respekt for de som går gjennom denne opplæringsplanen; den inneholder ekstremt mye stoff.

Luftfartsverket hadde en fin gjennomgang av Norges posisjon og Norges forpliktelser i den internasjonale luftfarten. Vi er bundet til avtalene (JAR), og dette må vi ta konsekvensene av. LV kom også inn på samordningen av læreplaner. Vi som har sett hvor lite som har skjedd på dette området de siste 12-15 år, undres over fremdriften.

Det som imidlertid er mest uheldig ved denne reformen, sett fra flyselskapenes syn, er at fagene ikke samstemmer med JAR 66 kravene til opplæring. Dette fører igjen til at lærlingene, som var lovet å få fagene godkjent, ikke får dette allikevel. Grunnen er enkel nok: Fagene inneholdt for lite stoff i henhold til JAR kravene.

LV forklarte en del rundt dette, og så at LV hadde anbefalt å vente med reformen inntil man tydeligere så hvordan JAR reglene ville se ut. Dette ble altså ikke tatt til følge, og Svarteper sitter nå hos lærlingene og flyselskapene.

Fylkeskommunene og skolene (Bardufoss, Asphaugen, Sola, Skedsmo) gikk gjennom planene for hvordan de mente at JAR 147 ville passe inn, og hva man måtte gjøre for å få dette til. Det var tydelige forskjeller, og man hadde også forskjellige synspunkter.

Kompleksiteten i samkjøringen kan sees som vanskelig fremdeles, men nå ligger JAR 66 som et ”kart” som alle vet hva inneholder. I denne forbindelse ble det gitt sterke ”mandater” fra salen på at det skulle settes ned bredt sammensatte grupper for å komme frem til løsninger. Det ble sagt at det kanskje hadde vært like greit for flyselskapene og LV at disse tok seg av saken, da de sannsynligvis lettere ville blitt enige. Man kunne legge ned opplæringsplanene for flyfag og legge alt direkte i henhold til JAR kravene, og flyselskapene kunne få de samme økonomiske midlene som skolene (altså legge ned alle flymekanikerskolene). Da hadde alt blitt så meget bedre? Flyselskapene og LV ønsket ikke dette, men det ligger et stort press på enkelte instanser for å unngå flere år med samkjøringsproblemer.

Egil Egeland fra Opplæringsavdelingen i Braathens ga en bra presentasjon om hvordan de så for seg kravene og resultatene. Flyselskapene ønsker ikke å få ansvaret for å lære opp personell som egentlig har vært under skolenes ansvar. Flyselskapene sier at de har mer enn nok med å klare den opplæringen som er pålagt utover basic. Og det kan vi dessverre være enige i, det er mange løse tråder på opplæringssiden.

LV avsluttet med at deres mål er at når fagbrevet er tatt, så skulle teorien være klar til B1/B2. NFO regner med at A Category personell vil bli diskutert fremover, og at det også blir en ordning på dette.

Fagarbeidere inn i NFO? Det har tidligere vært skrevet i INFO om fagarbeidere som ønsker medlemsskap i NFO. NFO nedsatte en gruppe for å komme med en konklusjon på dette. Gruppen hadde mange forskjellige meninger innen temaet. Høsten 1998 kom man til den konklusjonen at NFO ikke kan/vil utøke medlemsmassen sin utover dagens kriterier (ICAO I/II eller ferdig med Basic). Noe av bagrunnen for dette ligger nok i at vi ser diskusjonene i JAR som relevante for Certifying Staff (A, B1/B2, C). NFO har sagt at vi holder oss til det vi kan; nemlig Certifying Staff.

Roger Handeland
Teknisk sekretær