NFO’s konfidensielle rapporteringsskjema

NFO har i flere år arbeidet med å få til et konfidensielt rapporteringssystem. Det har vært en lang prosess.

Bakgrunnen for at NFO ønsket å få til noe på dette området, var fordi man så at andre land hadde et slikt system. I disse landene så det også ut til at det fungerte bra. Man fikk rapportert inn saker som ledelsen og andre ikke ville ha opp i lyset. (Rapportene ble rapportert til forskjellige former for grupper). Argumentet mot et slikt system kan være at hvert selskap har sin internkontroll som skal ta vare på slikt. Men dette fungerte ikke alltid i praksis. Man får liksom ikke alltid forståelsen av at ting tas alvorlig. Poenget er at det er for mange saker som ikke blir innrapportert, og som dermed ikke er med på å trygge flysikkerheten. Dette ønsket vi å gjøre noe med.

Eksempler på slike rapporter kan være utenlandske fly med alvorlige mangler, mangelfullt utført vedlikehold, prosedyrebrudd både i cockpit og fra bakkepersonell, eller andre ting som kan være vanskelig å skrive om. Det kan nevnes at Samferdselsdepartementet foretok en høring innen luftfarten. I utgangspunktet var dette dødfødt, når vi vet hvor lite respons man får hos flyselskapene på lærlinger. Saken er i alle fall ikke kommet lenger. NFO distribuerte NFO sine skjemaer for to år siden, som vedlegg til svartboka.

Det skjedde lite. NFO gikk ikke ut massivt mot flyselskapene og LV, men det er kommet inn totalt fire rapporter til NFO. Da forsto vi at her var det noe som manglet, og saken ble tatt med til Luftfartsverket for diskusjon. Hva skulle man gjøre videre med rapportene etter at de var gjort anonyme?

Møtet med LV resulterte i at man konkluderte med at LV ikke har regler eller mandat for behandling av slike rapporter. LV mente også at mottakeren ikke bør ha tilknytning til luftfartsmiljøet. NFO har også en del interne avklaringer å gjøre på dette området. Det finnes et ordning på dette i Tyskland. Man mottar slike rapporter, og disse blir så samlet og gitt ut i et blad (etter at de er anonymisert) til gjennomlesning for alle interesserte.

Spørsmålet er: Hva ønsker vi å oppnå med de rapportene som ligger hos oss; skal vi sende dem til Tyskland? De omtalte fire rapportene er meget alvorlige, og dette er saker som burde komme ut som informasjon på en skikkelig måte. Skal vi bruke INFO som organ for å få frem sakene (etter at de er anonymisert)? NFO ønsker input i denne saken, og vi vil også oppfordre LV til å få fart på denne prosessen.

Roger Handeland

Teknisk sekretær