Flyselskapene sliter tungt økonomisk. Den frie konkurransen og kampen om markedsandelene tærer på selskapenes kapital. Braathens har lansert sitt spareprogram xxxx, og SAS holder på med å meisle ut sitt. Billettprisene forventes å holde seg ganske stabile i årene som kommer. Kostnadsøkninger og investeringer må hentes inn ved å effektivisere. Dette betyr færre ansatte, kutt i sosiale ordninger, mindre opplæring, press på diettsatser osv. osv. De ansatte blir taperne i kampen om markedsandelene. Som et paradoks kan nevnes at da SAS gjennomførte sin sparekampanje SNU94 på begynnelsen av nittitallet, så tapte SAS 6% av sine fullprisreisende. Årsaken var stadige interne konflikter. Disse 6%’ene har man aldri klart å hente inn igjen.

Bemanning står sentralt for oss i teknisk. Når pressen fokuserer på dårlig punktlighet og regularitet, er vi på teknisk den desidert største bidragsyteren. Vi kansellerer flighter pga. av tekniske problemer, som vi ikke får gjort noe med på grunn av mangel på personell. Braathens utsatte oppstarten av dokklinje 2 på Sola grunnet mangel på folk. Hvordan de skal greie oppstaren den 1. oktober, når det er innført ansettelsesstopp, skal bli spennende å se. SAS har også innført ansettelsesstopp; det vil si døren er ikke helt lukket. Det må søkes spesielt i hvert enkelt tilfelle. Teknisk har ikke for vane å gjøre dette.

Kompetanse står sentralt. I mangel av kvalifisert flyteknisk personell, er det blitt ansatt et stort antall ufaglærte. Når skoleavdelingene ikke har kapasitet til å foreta den nødvendige opplæringen, har vi et problem. Skoleavdelingene greier i dag kun å dekke rundt 30% av det innmeldte kursbehovet. Dette er kritisk og bekymringsverdig. Dette burde også bekymre myndighetene. Mange av de veletablerte kursene krympes for å spare penger. Kvalitet blir ofret på økonomiens alter. Instruktørene presses også hardere, med mindre og mindre tid til å forberede seg til undervisningen. Teorikompendiene holder ikke mål. Masse bortkastet tid går med til å finne frem i uoversiktelig kursmateriale. Det ligger i alle fall et stort besparelsespotensiale i å lage teorikompendier det er mulig å finne frem i.