Formannen har ordet

Å ha vært formann i 12 år med en fortid sentralt som nestformann og INFO-redaktør samt medlem i Sentralstyret og forhandlingsutvalg, gjør at en har ballast.

Jeg har møtt og blitt kjennt med så mange individer jeg setter stor pris på.

Jeg vil nesten si at livet siden 1971 hvor jeg første gang var med i tariff-forhandlinger, har dreid seg mye rundt NFO. Var ute fra det sentrale bildet noen få år da jeg forlot SAS og begynte i Braathens, men startet ganske så raskt opp som styremedlem der.

Å ha et verv i lokal eller sentral organisasjon betyr at en kan påvirke sin egen situasjon på en helt annen måte enn å sitte på oppholdsrom eller hvor det nå måtte være og "synse".

Det siste teller ikke særlig annet enn at en får gitt utrykk for sin mening i et fora som ikke har særlig påvirkningskraft.

Nå kan jo sofasynserne mene at mange ting burde ha vært annerledes.

Skal jeg være helt ærlig så bryr jeg meg ikke særlig om det. Skal en forvente at egne meninger og tanker skal få gjennomslag, må en stille seg laglig til for hogg.

På den måten får en brynt nesen din på egne tanker og meninger og verifisert om det er noe gangbart det en framfører.

Når jeg nå på førstkommende Representantskapsmøte går av som formann, er det etter eget ønske.

NFO er tjent med en endring i lederstil.

NFO må ha et potensiale til å frambringe andre ledere med en annen horisont enn jeg har hatt.

Ikke det at jeg føler å ha gjort så mye galt, men det blir sånn at det går på det jevne.

En ny leder med lyst på å gjøre ting annerledes må være som en vitamininnsprøytning i NFO.

Sier ikke at det blir bedre eller dårligere, men helt sikkert ANNERLEDES .

Det blir sikkert positivt for NFO.

Vil takke for meg overfor alle medlemmer, alle lokalavdelinger og alle nære medarbeidere i Sentralstyret og Sekretariat.

Har hatt det utrolig trivelig i disse årene med dette og som sagt møtt mange, mange trivelige personer.

Å ikke skulle ha kontakt med disse, vet jeg blir et savn, og etter så mange år er det på en måte blitt en livsstil, og jeg er evig takknemlig til de jeg jobber sammen med på Værnes som til tross for at det er bare fire personer på skiftet, ikke har klaget på alle mine fravær i NFO-sammenheng.

Samtidig vil jeg si at jeg har møtt særdeles oppgående og trivelige mennesker på arbeidsgiversida.

Har ikke følt disse som motspillere eller fiender eller noe sånt, men som ryddige mennesker som prøver etter beste evne å gjøre en god jobb.

Det er gode følelser med det å ha motsetninger og harde forhandlinger med personer du føler på en måte at du kjenner sånn litt som mennesker og ikke bare som profesjonelle forhandlere.

Jeg må og si at etter at Flyselskapenes Landsforening ble dannet, har det vært en behagelig opplevelse å snakke med og forhandle med FL og deres administrasjon. Sjøl om NFO er en særdeles liten og ubetydelig organisasjon sett i forhold til LO, YS osv. føler jeg at vi blir tatt på alvor og behandlet på en ryddig og grei måte.

Av egne sentrale tillitsvalgte som har betydd mye, vil jeg ikke nevne noen spesielt. Å rangere her vil bli feil. Alle har gitt meg mye som menneske i de årene jeg har vært formann.

Jeg har lært mye. Lært å være tålmodig og ikke tro at Roma ble bygget på en dag. Lært mye om uenighet, og det å skille person og sak.

Dette blir kanskje på en måte en sånn oppsummering av mange års NFO-deltagelse, men jeg må innrømme at det å si på et tidlig stadium til valgkomiteen at jeg ikke var kandidat til ledervervet var ikke helt lett.

Jeg har fått påvirke i så mange år, å så skal en slutte med det?

Jeg skal ikke bli syvende far i huset, men sofasynser.

Det er ganske så behagelig.

Å kunne synse uten forpliktelser i den ene eller andre retning.

Måtte alle sofasynsere ha det godt med seg sjøl i og med at jeg fra nå av blir en av dere.

Har kjøpt båt.

Den er verre å styre enn NFO.

Godt valg!

Rolf Dybwad