Som det går frem av nedenstående tabell og vedlagte svar, er det et åpent spørsmål om prinsippene som fremmes i Arbeidsrettsrådets innstilling vil få flertall i Stortinget. Dette fordi både Høyre og Kristelig Folkeparti kan havne på et forslag etter forhandlinger med Arbeiderpartiet.

Men like viktig er det å merke seg at motstanden og skepsisen er svært stor. For eksempel uttrykker Høyre skepsis, samtidig som de allikevel holder alle dører åpne. Slikt sett kan man si at det i dag er et flertall på Stortinget mot at Arbeidsrettsrådet jobber videre med grunnlag i sin innstilling fra i fjor. Dette bør også legges til grunn når det gjelder kravet fra oss om at Abeidsrettsrådets innstilling må skringlegges. Rådets opplegg har ikke noe parlamentarisk grunnlag.

Et annet trekk er at av de partiene som har uttalt seg om sammensetningen av rådet, så har alle unntatt Arbeiderpartiet gått inn for at rådet skal utvides. Dette bør vi få frem. Og vi må jobbe videre med å få Høyre og Sosialistisk Venstreparti til å uttale seg om saken før valgkampen. Da kan vi etter valgkampen jobbe aktivt for å få til en utvidelse av rådet allerede i høst. Som det fremgår av brevet til Arbeiderpartiet, skal sammensetningen vurderes av departementet etter at de har fått et innspill fra Arbeidsrettsrådet.

Men når disse konklusjonene legges frem, må det påpekes at det bare er Senterpartiet (når det gjelder de 5 første spørsmålene) og RV som ikke tar forbehold om manglende organisasjonsmessig behandling i sine svar. Begge har behandlet Arbeidsrettsrådets innstilling i sine respektive partiledelser. Men likevel synes jeg at vi kan betrakte svarene som relativt bindende, og at de er en god pekepinn på hvor vi kan vente at partiene havner fremover.

At det norske Arbeiderpartiet unngår å uttrykke en holdning kan tolkes på i hvert fall to måter: At dette åpner for at Det norsk Arbeiderpartiet kan velge å gå vekk fra innstillingen. Dersom dette er riktig, må allikevel spørsmålet bli: Hvorfor har det ikke kommet «signaler» i en eller annen form om dette? Man kan også tolke svaret som valgtaktisk. Altså at det ikke er en god sak og heller ikke riktig tidspunkt å flagge partiledelsens egentlige holdning. I forbindelse med ovennevnte behandling i Oslo Bystyre var det bare Oslo Arbeiderparti som gikk inn for Arbeidsrettsrådets innstilling. Dette styrker antakelsen om at DnA fortsatt er for.

Fremskrittspartiet er mot Arbeidsrettsrådets innstilling, da det ønsker «ansvarliggjøring ved den enkelte bedrift». FrP har fremmet to forslag i forhold til Arbeidstvistloven de siste årene: Et om gjennomføring av streiker i forbindelse med landsomfattende tariffoppgjør, og et om negativ organisasjonsrett. Begge forslagene vil slå negativt ut for landsomfattende fagforeninger. Fagforeningsidéen er bygget på at arbeidstakere innenfor yrker/profesjoner eller bransjer samarbeider for å hindre at arbeidstakerne konkurrerer mot hverandre. Å fjerne makten til fagforeningene over bedriftsnivå vil nødvendigvis sparke bena under det aller meste av fagforeningsmakt. Motstanden mot Arbeidsrettsrådets innstilling bygger altså på en holdning om at fagforeningenes rettigheter må innskrenkes på andre områder.

Høyre har valgt å ikke behandle saken enda, og vil ikke behandle saken før en eventuell Stortingsmelding. Likevel er den uttrykte skepsisen til visse sentrale sider ved Arbeidsrettsrådets innstilling verd å merke seg. Høyres svar åpner også for ulike tolkninger på de enkelte punkter som det tar opp. At Høyre velger å ikke behandle arbeidsrettsrådets innstilling kan også betraktes som at man ønsker å holde de fleste dørene åpne. Uttalelsen fra Oslo Bystyre i forbindelse med høringsrunden gir en ytterligere pekepinn på hvordan Høyre forholder seg. Uttalelsen er skeptisk, men støtter Arbeidsrettsrådets intensjon.

Kristelig Folkeparti har ikke behandlet forslaget, og gir heller ikke noen entydig pekepinn på hvordan det stiller seg generelt til innstillingen.

Den mest entydige motstanden kommer fra (alfabetisk rekkefølge): Rød Valgallianse, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Det er altså en bred politisk sammensetning av motstanden. Skal man prøve å sammenfatte motstanden til disse partiene i få ord må det bli: Mot innskrenkning av demokratiske rettigheter og mot en sterkere korporativisering av samfunnet. Fremskrittspartiet må også regnes til motstanderne, men altså med en enda mer arbeidsgivervennlig vri.

Når det gjelder de aktuelle regjerningsalternativer, er det minst heldige en fortsatt Arbeiderpartiregjering. Det såkalte sentrumsalternativet vil være gunstigere. En stemme til SV eller RV vil også styrke de fagforeningsvennlige motstanderne på tinget. En regjering av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil være mindre gunstig. Det ser ikke ut til at det finnes noen regjeringskonstellasjon der Fremskrittspartiet vil inngå.

Ut fra svarene er det vanskelig å formulere et budskap til medlemmene om hvordan vi mener de bør forholde seg. Jeg viser til løpeseddelen. Teksten i denne kan spres sammen med en artikkel i medlemsbladet bygget på svarene fra partiene og vurderingen av høringsrunden.

Jeg har pratet med ulike folk som mener at vi kan slappe av, at en Stortingsproposisjon bygget på Arbeidsrettsrådets innstilling ikke har en sjanse i Stortinget. Jeg vil heller si: Det ser bra ut, motstanden er massiv, men kampen er over hodet ikke avgjort. Fortsatt tålmodig jobbing på mange fronter samtidig må til for å vinne frem. Vi må ikke glemme at motstanderne har store interesser på spill, like store som våre!

Johan Petter Andresen