18. juni avholdt NFO avd. SAS sitt sedvanlige halvårsmøtet. 32 medlemmer hadde funnet veien til Fornebu Konferansesenter. Dette er noe færre enn det vi har vært vandt til de siste årene. Gjennomsnittsalderen på teknikerkorpset i SAS Norge er i dag på 42 år, og gjennomsnittlig ansettelsestid i SAS er 18 år. Med andre ord et erfarent beite teknikere. For mange ble dette det første møtet med vår nye tekniske sjef, John Dueholm. NFO’s formann, Rune Thuv, ønsket de fremmøtte velkommen og gav ordet til Dueholm, etter en kort introduksjon.

T.O.D. 96

Den nye tekniske organisasjonen er nå på plass. I løpet av mai måned var alle tekniske ledere ansatt. Det vil bli stilt store krav til lederne. Lever ikke lederne opp til kravene, vil de bli byttet ut. Vi har ikke råd til dårlige ledere. Alle vil få en åpen, ærlig og fair behandling. Lederne vil få klare mål og rammer for å kunne nå oppsatte mål.

Det vil bli stilt større krav til alle, ikke bare lederne. Det skal være lov å være engasjert, ha andre meninger, argumentere for og forsvare sine meninger. Derimot skal beslutninger når de endelig er fattet, følges lojalt.

Dueholm fastslo at det hersket en ukultur i SAS. Ledere som får direktiver som de ikke synes passet dem, har en tendens til å legge disse i skuffen og ikke følge opp. Sabotert. Man kan ikke drive en organisasjon på denne måten. Skulle noe slikt bli oppdaget i den nye organisasjonen er det takk og farvel.

Vår tidligere organisasjon var flytypeorientert, mens vi nå har fått en skandinavisk rettet organisasjon. Her er hovedmålsettingen en optimalisering av de totale ressursene i SAS. Ved en forbedret helhetlig tenkning, vil vi få en mer effektiv organisasjon. Det vil bli lagt vekt på at alle skal bidra til løsninger. Vi skal ha en organisasjon som tar vare på og gjennomfører gode forslag. Vi skal ha en konstruktiv, fri og åpen diskusjon. Alle må forplikte seg til å skape resultater. Samarbeid er en grunnsten i en vellykket organisasjon, og samarbeid må føres på alle nivåer.

4. juli vil de faglige bli innkalt til et møte hvor man vil gjennomgå den fremtidige dimensjoneringen i Teknisk Divisjon. Noen steder er vi for få, andre steder for mange. På spørsmål fra salen ble det svart at ressursene på linjenettet er tenkt utnyttet bedre enn i dag. Forutsetningen er at det er økonomisk og kvalitetsmessig lønnsomt. Mer jobb må legges ut der flyene nattstopper. Dette vil stille store krav til planleggingen.

Teknisk divisjon sitt mål er klokkeklart: Luftdyktige fly, klare på gate, on time.

Fra salen ble det sagt at vi opp igjennom tidene har vært med på mange omorganiseringer. Det nytter ikke bare å lage nye bokser og nye kommandolinjer. Det er holdningen i organisasjonen som må endres. Dueholm sa seg enig i dette. Tidligere har fokuseringen vært rettet oppover. Nå skulle søkelyset rettes nedover. Lederstrukturen må endres. Implementering av nye ideer/beslutninger må gå raskere. Vi ha skapt en organisasjon som sier ja til samarbeide. Alle må bidra med løsninger. Vi skal ha åpne og konstruktive diskusjoner.

TRM

Syver Leivestad ga en orientering om Trafick Related Maintenance (TRM), og de oppgavene som sorterte her. Det er ingen tvil om at SAS i dag utnytter personellet langt hardere enn tidligere. Arbeidspresset har økt og vi har ikke lenger noen buffer å gå på som tidligere. Dette stiller ekstra store krav til en god planlegging.

TRM vil bli delt opp i to produksjonsenheter. Hangar Production og Ramp-Line Production. Grenser eller murer mellom disse vil ikke bli akseptert. Arbeidsbelastningen vil øke fremover. Spesielt for Heavy Maintenance, men også i TRM. SAS opererer ca. 1000 flighter daglig. På disse tusen flightene produseres det i snitt 700 logganmerkninger. Når det gjelder arbeidsbelastningen på nattskift, så skal det ikke legges ut mer arbeid enn det det er bemanning for å klare. Dette vil sikre at flyene er ferdige til morgentrafikken.

Det ble stilt spørsmål om medarbeidersamtaler. Etter 26 år i firmaet hadde vedkommende enda ikke vært på noen medarbeidersamtale? Til dette svarte Syver Leivestad med stor tyngde at alle i løpet av et år garantert skal ha gjennomført en utviklingssamtale i TRM.

PULS undersøkelsen fikk sitt pass påskrevet. Folk følte ikke at undersøkelsen gav noen som helst resultater. Problemområdene som ble avdekket ble ikke forsøkt løst. Til dette svarte Syver at PULS har avdekket et dårlig arbeidsmiljø. Hvert skift/avdeling har fått i oppgave å utarbeide en handlingsplan for hvordan man kan bedre sitt arbeidsmiljø og holdninger. Disse planen skal være ferdige innen 1. september. Deretter vil tiltak bli satt inn. Vi ble oppfordret til å komme med forslag.

Ikke alt er bare dårlig. Positivt er det at:

- Punktligheten er på vei opp

- Antall kannibaliseringer er synkende

- Mai måned første uten kanselleringer p.g.a. manglende deler

- Sykefraværet er på vei ned

- MD90 går bedre

- Vi ligger under budsjett

Syver kom inn på forslagskassen. Denne hadde ligget død i flere år nå. Bedrifts Utvalget (BU) hadde nylig vedtatt endringer som vil få forslagsvirksomheten opp å stå igjen. Kreativitet skal dyrkes og honoreres. Systemet er enkelt og forslagsstillerne skal raskt få svar. Det er uhørt at man skal vente opp til et halvt år før en får tilbakemelding. Syver hadde stor tro på den nye forslagsvirksomheten.

TQM. Hvor ble det av den? Dessverre hadde det ikke vært tid til få behandlet TQM som ønsket. Etableringen av ny teknisk organisasjon hadde slukt mye tid. Dette hadde rammet implementeringen av TQM i organisasjonen. Når avklaringen rundt den nye tekniske organisasjonen nå var ferdig, ville TQM bli satt på agendaen igjen.

Det ble fra salen hevdet at SAS’ håndbøker var komplekse og vanskelige å forholde seg til. De var skrevet for at bedriften skulle ha ryggen fri, og ha juridisk dekning uansett hva som måtte skje. Håndbøkene fungerte ikke som rettesnorer for produksjonen. Å sørge for å ha ryggen fri har blitt en viktig del av teknikerens hverdag.

Dueholm var hjertens enig i at håndbøkene var komplekse. Han så en stor oppgave i å lage bøkene forståelige for folk flest, slik at det gikk an å leve etter dem i praksis. Det ligge unødig mange hindringer for en effektiv produksjon i våre eksisterende håndbøker. Det er en møysommelig oppgave å få endret dette, og myndighetene må også godkjenne endringene. Det er en prioritert oppgave i den nye organisasjonen å få rettet opp dette.

Continious Training. Det var liten forståelse å hente i salen for SAS’ myndighetsgodkjente dispensasjon, som forlenget våre approvals med syv måneder, uten gjennomført CTS. Det bryter også med inngåtte avtaler med NFO. Det var folk i salen som ikke hadde CTS på over 8 år, og som bare fikk extended approvalen videre. Dette må være galt. Det ble reist spørsmål fra salen om hvordan man hadde tenkt å ta igjen den «back-loggen» man nå hadde opparbeidet seg vedrørende CTS. Skoleavdelingen har sendt brev om at etter 1. mai 1998 vil de stenge dørene for flytting til Gardermoen. Vi får en ny flytype som skal inn, som vil kreve store ressurser. Summerer vi dette har en vanskelig for å se at kabalen kan gå opp. Hvordan hadde man tenkt å løse dette problemet? Her var det vanskelig å få noe konkret svar, men Dueholm noterte det på blokken sin.

Tiltaksprogrammet

SAS’ flyflåte økte med 7% i fjor. Den vil øke med ytterligere 4% i år. I dag har vi 161 fly i daglig drift. Personalkostnadene steg 5% mer enn produktiviteten i fjor. Prisen for hver airborne hour (ABH) steg med 3%. Det ligger store investeringer foran oss, både i nye fly og bygninger. SAS investerer 2,2 milliarder på Gardermoen, hvorav teknisk står for halvparten av kostnadene. Skal vi greie dette må SAS årlig fremover ha et overskudd på 2,2 til 2,7 milliarder kroner.

Noe av det en går gjennom er en optimalisering av Maintenance Program. Gangtidene på P4 sjekkene er utvidet med 1000 flt. hours. Det er søkt om å få utvidet intervallet på P8 med 2000 flt. hours. Dette vil medføre at man kan få en jevnere produksjon i Heavy Maintenance. Det sees også på om man kan gå fra et MSG-2 til et MSG-3 program. Da går man over fra et flt.hours program til et cyckles. Det ligger et betydelig besparelsespotensiale i dette.

Fra salen ble det sagt at dess lengre flyene går mellom heloverhalingene, dessto mer jobb blir det for oss i det lette vedlikeholdet med å holde flyene luftdyktige. Besparelser et sted kan kreerer utgifter et annet. Dette vil disse endringen medføre.

Arbeidsdeling teknisk/stasjon

Det er blåst liv i dette prosjektet igjen. Det er et ønske at teknikeren i større grad gjør arbeid som krever hans kvalifikasjoner. Det kreves ikke en tekniker for å lage fuelingorder eller Pre Departure Check (PDC). Man må ikke være tekniker for å kjøre push-back eller ha kommunikasjon med cockpit under oppstart. Man vil videreføre dialogen med foreningene om dette. Endringer vil ikke bli gjennomført hvis de ikke er kostbesparende.

Fra salen ble det sagt at for hver mann en sparer på rampen, så er alternativet en jobb på nattskift. Med den alderssammensetningen vi har på teknikerkorpset i Norge, er dette svært lite populært. Det ligger et sosialt aspekt i dette prosjektet.

PFI

Prosjektet med Pilot Preflight Check går tregt. Av SAS sine 1000 daglige flighter utføres kun 19 med PFI.

Vi har 130 ground stops på 45 minutter, 159 på 40 minutter og 293 på 20 minutter.

Summa summarum: Undertegnede, med sine 22 års fartstid i firmaet, har opplevd mange tekniske sjefer oppigjennom årene. Dueholm var ikke helt som de andre. Han gjorde et solid inntrykk og var langt mer engasjert og målrettet enn noen av de tidligere sjefene jeg har opplevet. Dette er en mann vi trenger, som kan være kapabel til å navigere oss gjennom det urene farvannet som ligger foran oss. Jeg tror Dueholm tente et håp hos de fremmøtte. Det var med tro på fremtiden vi vandret hjem etter møtet.

Knut Grønskar