Tøffe lokale lønnsforhandlinger

Når dette leses har vi så vidt kommet i gang med de lokale lønnsforhandlingene i NFO avd. SAS. I motsetning til tidligere år har medlemmene denne gangen vist et stort engasjement og kreativitet rundt hvilke krav som burde stilles. Alle skiftene har avholdt egne møter og satt opp Ønskeliste. Dette har så vidt meg bekjent ikke vært gjort tidligere. En sterk grasrotbevegelse forlangte også at NFO avholdt almannamøte med to punkter på agendaen. 1. Lokale lønnsforhandlinger. 2. Kompensasjon for merkostnader ved flytting av arbeidsplass til Gardermoen. Det er registrert en viss usikkerhet i medlemsmassen om forhandlingsutvalget er tøffe nok. Man Ønsket derfor å klargjøre for forhandlingsutvalget hvor minimumsgrensen av det akseptable lå. I samme moment ble det også gjort klart at medlemmene er villige og innstilte på å fighte for å få kravene igjennom, hvis nødvendig.

Folk slutter

I TRM (Traffic Related Maintenance) har antall folk som har sluttet vært meget lavt. Derimot har bedriften i stor grad rekruttert teknikere til lederstillinger og andre administrative stillinger. I Heavy Maintenance er situasjonen annerledes. Der har man hatt et skred av mekanikere som har sluttet. Hele 55 mann! Dette er prekært. For å dekke opp for alle som slutter har bedriften måtte leie inn et større antall engelske mekanikere. Dette koster bedriften tett opp under en million i året pr. mann. Det er tre ganger så mye som de betaler sine egne mekanikere.

Kompensasjon for merutgifter til Gardermoen

Dette er en sak som berører alle SAS ansatte. Det er derfor på grensen av det utilgivelige at AFS ikke ønsker å kjøre denne saken mot bedriften. Holdningen i NFO har hele tiden vært at vi ikke vil akseptere noen dårligere kompensasjon enn det alle de lufthavnansatte på Fornebu har fått av sin arbeidsgiver, Luftfartsverket. De hadde sogar dette klappet og klart for over et år siden, så folk visste hva de hadde å forholde seg til. SAS har kjørt en "det skal komme noe uten at noe konkret har kommet på bordet.

Må inn som et ekstra krav i de lokale forhandlingene

Dermed har vi ikke noe annet valg enn å kjøre denne saken på egenhånd. Det er nok det alle de andre fagforeningene venter på også. La NFO gå foran og kjøre brøytebilen, så får vi andre det samme etterpå. Dette er jo en ganske kjent problemstilling for oss. Jeg ser for meg tøffe forhandlinger. Dette vet bedriften også. Gir de NFO kompensasjon, så må alle de andre få det samme. Det er viktig å skille disse sakene. Lokale lønnsforhandlinger er en bit, Gardermoen-kompensasjon en annen. Fordelen med å trekke dette inn i lokalforhandlingene er at det gir oss mulighet til å sette makt bak kravene ved å gå sakte. Derfor må vi bli enige om de lokale forhandlingene først, så tar vi Gardermoen.

Kun 8% har flyttet til Gardemoen

92% av våre medlemmer på Fornebu blir nødt til å pendle til sin nye arbeidsplass. Vi jobber helkontinuerlig skiftarbeid og vil ikke alltid kunne reise kollektivt. Vi har bedt om mulighet for å kunne ha et sted å legge seg nedpå noen timer for vi kjører hjem etter nattskift. Dette er blitt avslått. I gjennomsnitt vil merkostnadene ved Økt reisevei pr. medlem utgjøre ca. kr 1.700.pr. måned, eller ca. kr 20.000,- i året. Regner vi en skatteprosent på 50%, så vil vi bare for å opprettholde status quo, måtte få et reisetillegg på kr. 40.000,minus skattefordelen. Finnes det noe alternativ'? Et alternativ kan være `i legge reisetid inn som en del av arbeidstiden. Det hadde vært den beste løsningen for oss. Begge deler er like uspiselig for arbeidsgiver.

Summa summarum

INFO 3/98