Men noe vet vi, og det er at arbeidsbelastningen for den enkelte i dag ved TRM/FBU (Traffic Related Maintenance Fornebu) er meget høy, da bl.a kursbehovet, ferieavvikling, avløsninger, materiellsituasjonen og planleggingen ikke er slik som forutsatt. Det må derfor straks ansettes flere flyteknikere og fagarbeidere slik at alle kan få en tilnærmet normal arbeidsbelastning.

Personellsituasjonen i kombinasjon med volumet av vedlikehold som skal utføres ved TRM/basestasjonen i Norge har hittil vært slitsom for alle ansatte. Dette gjelder på alle nivåer, og her kan nevnes produksjonspersonellet, planleggingsavdelingen, material/lageravdelingen, skoleavdelingen osv.

Det kom en omorganisering, i form av prosjektet TOD96, som skulle bidra til bedre organisering av utførelsen og driften av teknisk vedlikehold i SAS. Alle parter ble enige om at arbeidsvolum, og deletilgjengelighet og planlegging var tre av de viktigste hovedstolpene. Hittil har ikke planleggingen og deletilgjengeligheten blitt som forutsatt. Det er kanskje en utopi å tro at planleggingen og delesituasjonen noen gang vil bli helt optimal i en avdeling som TRM. TRM produserer kun ferskvare og ingenting for lager. Alt TRM produserer er å betegne som ferskvare, og det skal ikke store forstyrrelser til før helheten berøres.

I tillegg ser vi at intervallene mellom de planlagte vedlikeholdssjekkene økes. Dette gjør at feilrettingen flyttes mer ut til driften, og ingen vet når eller hvor behovet melder seg. Resultatet blir altså mer feilretting på fly ute i dagens drift, og mindre av samme feilretting på planlagte vedlikeholdssjekker i hangaren ved nattstopp. Vi ser samtidig at det oppstår nye typer av feilsymtomer på flyene som antakelig oppstår på grunn av lengre tid mellom vedlikeholdssjekkene.

Resultatet av denne form for tiltak gir et økt behov for ytterligere fokusering på bedre material- og planleggingsfunksjoner. Spørsmålet blir om SAS er villig til å satse så store ressurser på disse områdene! Uansett gir virkningene av dette lengre intervaller mellom sjekkene og derav sikkert lavere vedlikeholdskostnader, men det gir samtidig større belastning på personellet som tar hånd om flyene ute i driften. Det er imidlertid ikke blitt ansatt flere flyteknikere for å ta hånd om denne merbelastningen. Og for å få flyene opp i luften må det fortsatt, og altfor ofte, lånes deler av fly på bakken. Dette gir igjen ytterligere merarbeid, samt forstyrrelser i arbeidsdagen. Mange føler derfor med god grunn belastningen som slitsom og uholdbar.

Hittil har bl.a budsjettene vært sterkt styrende for det totale antall av flyteknikere og fagarbeidere som utfører flyvedlikeholdet, men det er på tide å tenke nytt og benytte også andre grunnlagsplaner som styrende for bemanningsbehovet. Imidlertid ser vi at det foregår en stor utøkning av arbeidsstokken i administrasjonen, og ingen utøkning av personellet som utfører vedlikeholdet i produksjonen. Det kan virke som om ledelsen kun ser belastningen i sitt nærområde!

I de siste årene har det sluttet flere flyteknikere og fagarbeidere, og det pågår ansettelser for å erstatte disse. Det planlegges å fullføre de siste erstatningsansettelsene den 1. september. Men det er dessverre ingen planer fra ledelsens side i å ansette flere flyteknikere og fagarbeidere slik behovet tilsier.

Etter flyttingen til Gardermoen den 8. oktober vil SAS øke antallet av daglige rutefrekvenser betydelig til og fra Gardermoen. Og når vi så vet at dagens personellsituasjon på Fornebu er uholdbar, så blir belastningssituasjonen ikke bedre etter flyttingen. NFO mener helt klart at fremtiden viser at TRM har et behov for en utøkning av antallet flyteknikere og fagarbeidere.