Sammen med 57 andre fra flyindustrien deltok  undertegnede på en todagerskonferanse i emnet <<Kvalitet og denmenneskelige faktor», som ble arrangert av organisasjonen Norsk Forening for Kvalitet og Lederskap (NFKL) på hotell Clarion Royal Christiania i Oslo, 29. - 30. september.

NFKL - hvem er det? NFKL er et forum for produktivitets- og virksomhetsutvikling både innen privat og offentlig næring. Den har som målsetning å styrke næringslivets konkurranseevne og effektiviteten i privat/offentlig virksomhet, og ønsker å være en drivkraft for utvikling av ledelsesformer, metoder, og hjelpemidler som bedrer kvaliteten på produkter og tjenester. Foreningen har regionsavdelinger over hele landet og er delt opp i nasjonale fagstyrer. Disse har igjen ansvar for å sikre at foreningen er faglig oppdatert, og står for nasjonale tiltak innen eget fagområde. Konferansen ble gjennomført av fagstyret for Luftfart.

Etter åpningen og velkomstale av Einar Hjortnes, foreleste sjefslege i Statoil, Geir Rise, og tok for seg emnet «Den menneskelige faktor begrensninger og muligheter». Med sin faglige bakgrunn snakket han om anatomiske deler, som utvikling av vår hjerne og utnyttelse av denne som computer. Hvordan resonnerer og utvikler den seg når de medisinske/ tekniske kunnskaper fordobles hvert tredje år? Han snakket om drivkreftene bak menneskets fremskritt og tekniske utvikling. Erfaring fra team-arbeid, kvalitetsgrupper o.l. med elementer som åpenhet, nullfeil-tankegang og eierfølelse til besluttede tiltak. Han refererte også til en svensk undersøkelse som viste Økt tendens til hjerte- og karsykdommer i tilknytning til arbeid med store krav, men med liten mulighet for selv å påvirke arbeidssituasjonen, og med liten sosial støtte på arbeidsplassen. Har vi noen lignende undersøkelse fra vår flyindustri her til lands? Geir Rise kom selvfølgelig også inn på fagområdet HMS. Her pekte han bl.a. på viktigheten til en leders menneskekunnskap, om man skal få til omorganiseringsprosesser i bedrifter. Behovet for <<å bry seg» er avgjørende, og han kom med en liten »grønn resept til de samme lederne:

1. Ha en aktiv og synlig dialog med medarbeiderne
2. Bruk tid på dialog, og gi støtte til de som trenger det
3. Vær tilgjengelig.

Dette er en resept som bidrar til økt menneskelig merverdi og styrker bedriftens konkurransekraft. Hvordan stemmer så denne resept med din arbeidsdag og din leder?

I emnet «Psykososiale utfordringer ved uklart (manglende) lederskap», foreleste Ola Windsvold, distriktssjef i Arbeidstilsynet. Han tok for seg psykosyntesen med fantasi, intuisjon, tanker og kroppens visdom med det å føle og sanse. Han snakket om vårt sosiale behov, arbeidsmiljøets påvirkning for trivsel og fellesskap, og viste til at drivkraften i vårt arbeid må ha basis i at det arbeidslivet gjør med oss, er like viktig som det arbeidslivet gjør for oss. Hvordan møtes slike tanker og dagens problemer med hensyn til Økonomi, krav til omstilling, og behov for faglig kunnskap?

Kanskje kunne neste foreleser, Gudmund Rydning, sejfsingeniør i Oljedirektoratet, svare på slike spørsmål med «Omstilling og effektivisering; kan det kombineres med et forsvarlig arbeidsmiljø og sikkerhetsnivå»? Svaret er et ubetinget ja - forutsatt at en samtidig utviklet en bedriftskultur basert på arbeidstakers medvirking, internkontroll og et funksjonelt regelverk. Den røde tråden i hans foredrag pekte på den »styringsmessige utfordringen» i enhver omstilling. Det er behov for kompetanse og tverrfaglig samspill for å bibeholde sikkerhetsnivå under bemanningsendringer.

Som en videreføring av foregående, tok Mats Ericsson, dosent ved den Tekniska Høgskolan i Stockholm, for seg emnet »Hvordan den menneskelige faktor kan lede til ulykker». Emnet her er like vanskelig som hver og en av oss er forskjellige individer. Hvordan vi reagerer på ytre påvirkninger osv. som endring av arbeidstid, prosedyrer og vår evne til omstilling. Faktum viser klart at antall feil øker med for liten opplæring, manglende kommunikasjon og høyt arbeidspress. På samme måte synker antall feil med et godt arbeidsmiljø. Dette er verd å merke seg for oss alle i våre mellommenneskelige forhold. Etter en oppsummering og noen spørsmål, samt takk til forelescnie, var konferansens første dag kommet til veis ende.

Onsdagen ble åpnet med temaet «Mennesket Maskin - Miljø»; en utfordring innen luftfart», av spesialpsykolog Grethe Myhre fra Flymedisinsk Institutt. Grethe Myhre nyter stor respekt innen norsk luftfart for sine forelesninger om de mange faktorer som påvirker oss i luftfartsmiljøet. Selv om hun har det meste av sine erfaringer fra den flyoperative siden, kan dette enkelt overføres til den tekniske utvikling, - gjennom erfaringen om at mennesket har en innebygd motvilje til forandringer.

Dagens andre foreleser tok prisen som konferansens friske pust! Med hjelp av moderne teknikk fremførte pilot Roy Rise fra Widerøe en meget bra seanse med emnet «Erfaringer og utfordringer med HMS-arbeid innen luftfartder han som hovedvernombud for flygerne gjennomgikk den utvikling som har foregått i selskapet de senere år.

Han viste til en tøff og smertefull prosess med åomorganisere vernetjenesten, problemer med åfå lederne til å endre holdninger og erkjenne at et godt HMS-arbeid skaper kvalitet i arbeidsmiljøet. Han kom med forslag til tiltak for påvirkning av den menneskelige faktor, og spesielt gledelig er det at hans anbefalinger er helt på linje med hva vi i NFO har listet opp som fremtidens utfordringer.

<<Når ting går galt» var neste emne som naturlig nok ble ivaretatt av myndighetssiden. Tidligere flyger i SAS, Bjarne Hattestad, nå avdelingssjef i Luftfartsverket, tok for seg noen konkrete ulykker/nesten-ulykker, og delte sine erfaringer med oss på hvor lett det kan ga galt om feil beslutning tas. I en videreføring av Hattestads mer reelle episoder, forsrsøte Terje Sten, avdelingssjef i SINTEF, å belyse de mer bakenforliggende årsaker om farlige, iboende egenskaper i virksomheter med emnet «Den menneskelige faktor i luftfartsulykker». Konklusjonen blir at skal analysen av menneskelige feilhandlinger virkelig kunne gi virkningsfulle tiltak og radikale forbedringer, må man nærme seg den menneskelige faktor fra et bredt <<fra bunn til topp»perspektiv.

Med «Den menneskelige faktor - etter en ulykke» som tema, delte konferansens siste foreleser, adm.dir. i Helikopter Service, Tor Schaathun, sine erfaringer om vanskelige dager med oss. Med den største respekt for et vanskelig emne, synes jeg Schaathun tok for seg mange vanskelige ting etter en ulykke med stor dyktighet. Hans erfaring med åpenhet i forhold til offentligheten, og organisasjonens behov for lagspill på alle nivåer, gjorde inntrykk på oss alle.

Hva så med erfaring og personlig utbytte etter en slik konferanse i emner Som det har blitt så kraftig fokusert på de senere år? Først og fremst synes jeg NFKL ved fagstyret for Luftfart skal ha all honnør for

en vel gjennomført konferanse. Men med deltakere fra de fleste områder av norsk luftfart, savnet jeg de som kanskje mest av alle må rydde grunn på området Human Factor, nemlig våre ledere. I praksis hjelper det lite med både kvalitetssikring i form av metervis av prosedyremanualer eller HMS-system, hvis holdningen til dette arbeidet ikke får utvikle seg.

Etter konferansen har jeg lest artikler, både i vårt eget medlemsblad INFO og fra helikoptersiden NHF, hvor ledere i fagforeninger uttrykker frustrasjon over forhold i egne selskap. Det synes for meg som om noe er fundamentalt galt på vedlikeholdssiden i selskapene, og en må spørre seg om vi lever i et farlig klima med bakgrunn i de menneskelige forhold. Som tidligere nevnt er manglende kompetanse pluss liten bemanning lik Human Factor.

Gunnar Johnsen