Den eldste dokumentasjonen en kan finne i vår organisasjon, er en møteprotokoll av 6/12 1938.

AFF, Autoriserte Flymekanikeres Forening startet således for 60 år siden ,og fra møteprotokollen siteres:

"Hensikten med foreningen er å samle alle autoriserte flymekanikere som er i civil tjeneste, og å arbeide for felles interesser".

Selvom navnet er endret til NFO, Norsk Flytekniker Organisasjon, og det er medlemmer fra andre selskaper, går det en sammenhengende linje fra det som startet med deltagere fra det Norske Luftfartsselskap, Widerøes Flyveselskap, Solberg Flyveselskap og Norsk Luftfoto, til dagens NFO. En kan med trygghet si at det som sto i møteprotokollen fra det første møtet etter 60 år fremdeles er gyldig.

Uten John Giævers innsats i 1969 og tiden før dette, ville ikke vår organisasjon ha sett ut slik den er i dag. Han utførte et utrettelig løp med mange og lange samtaler med flyteknikere om at AFF burde ha livets rett og reise seg fra flere års uvirksomhet. John Giæver satt som sentralstyreformann i 14 år før Erik Throndsen overtok roret. Erik fortsatte (1983-1989) arbeidet på en utmerket måte, var arkitekten bak vår nåværende oppbygging med sekretariat og komiteer, og var en av pådriverne for at vi skulle melde oss inn i AEI (Aircraft Engineers International).

NFO la ned mye tid og krefter i denne orgaisasjonen fra det øyeblikk vi ble medlem, og en kan si at vår innsats der har påvirket JAR-bestemmelsene i en retning som er spiselig i forhold til at en arbeidstagerorganisasjon, som AEI er, ikke skulle delta i drøftinger rundt dette enorme regelverket.

I dag har vi tariffavtale i Braathens SAFE, Fred. Olsen, NAS, SAS, samt SAS Commuter, og vi har enkeltmedlemmer i mindre selskaper uten tariffavtale. Organisasjonsprosenten i de større selskapene er tett opp under 100%. Og det tyder indirekte på at i det minste noe av det vi har gjort, oppleves som bra.

FL (Flyselskapenes Landsforening) er en forening innunder NHO paraplyen, og den vi fører forhandlinger med i dag. Før denne ble opprettet, forhandlet vi direkte med NHO og Asbjørn Lien. Det kunne være en farverik opplevelse, men som nå, ryddige og greie forhandlinger. Opplever å ha et godt forhold til vår "motpart" FL med direktør Tor Sodeland. Om vi svært ofte er uenig i sak, oppleves forhandlingene på en slik måte at en ikke gruer seg til å ta fatt.

NFO sentralt har en egenart i forhold til svært mange andre organisasjoner. Ingen er ansatt. Alt arbeidet foregår på fritid eller permisjon uten lønn. Det har sine svakheter og sin styrke, og lønnen får en først ved perleporten. Svakheten er at en ikke har tid nok til å gjøre det en føler skulle ha vært gjort. Styrken er at en ikke sitter på et kontor, fjernt fra det som er de dagligdagse problemene. En jobber som en av alle. En føler de dagligdagse problemene med skift, reisevei, mangel på søvn, flyet på rute, mangel på oppdatering, middelmådige ledere osv. på kroppen i den daglige dont. Og tro meg; det legges ned utrolig mange arbeidstimer av de tillitsvalgte til beste for felleskapet. Hadde vi måtte betale for alt dette, måtte vi enten ha tre ganger så høy kontingent, eller vært tre ganger så mange medlemmer.

På representatskapsmøtet i januar/februar, har jeg sittet som formann i 10 år. I tillegg til dette har jeg vært nestformann noen år, redaktør av INFO et par år, og sentralstyremedlem før dette. Jeg har deltatt siden 1971 i sentrale forhandlinger med små avbrudd.

Føler da at jeg kan si (uten eget vedtak) på vegne av Sentralstyret og til alle medlemmene:

Gratulerer med de 60 år!