Så har vi omsider kommet igang på Gardermoen. Problemene har vært mange,
og vi må nok regne med et års tid før det meste er i gjenge. Selve
flytteoperasjonen gikk greit. Riktignok stod det igjen en del utstyr på Fornebu
som vi trengte på Gardermoen, men våre superbrukere har vært noen runder og
hentet det som stod igjen som var brukbart. I tillegg er det et problem at det
manglet 1000 kvadratnmeter med lagerplass, slik at vi fremdeles har mye av
delelageret vårt liggende igjen på Fornebu.
Stå på humør
Til tross for alle problemene, til tross for at vi har en personalsjef som
jobber mot oss og ikke for oss, og til tross for at vi har brudd i de lokale lønnsforhandlingene,
så har humøret og innsatsen vært på topp. Vi sa til hverandre at Gardermoen
kommer til å bli et helvete. La ikke stress og problemer gå ut over
kollegaene. La oss holde humøret oppe oss imellom. Det har vi klart. Vi har også
blitt verdensmestere i å improvisere. Uten den spiriten vi har vist, ville
teknisk ha kollapset.
Ikke noe oppholdsrom
Meningen var at teknisk og stueravdelingen skulle dele oppholdsrom på rampen.
Arealene til dette var mindre enn det stuerne alene hadde på Fornebu. Det er
rett og slett ikke plass til teknisk. Vi skulle disponere disse oppholdsrommene
om natten også, men da fungerer de som sovesaler. "Ikke forstyrr, vi
sover", sto det hengt opp på dørene. Når vi har en personalsjef som ikke
er villig til å legge forholdene til rette for oss, så blir det slik.
Flytt eller slutt
Dette har vært det klare budskapet vår eminente personalsjef har signalisert.
På teknisk har flere sluttet enn flyttet. Dette skaper store problemer.
Spesielt for Heavy Maintenance, som har mistet 80% av sine mest erfarne
mekanikere. Det er en tragedie som er i ferd med å utspille seg. Fra å være
best i verden er vi i ferd med å bli et sekunda bakgårdsverksted. For få år
tilbake fikk vi inn en MD80 fra en fremmed operatør. Flyet hadde problemer med
autopiloten. Den oscillerte ganske voldsomt på cruice. Flyet hadde vært rundt
omkring på de forskjelligste verksteder, ja, til og med McDonnell Douglas hadde
gitt opp å finne feilen. Som en siste mulighet anbefalte McDonnell Douglas å
prøve SAS Heavy Maintenance i Oslo. Det tok tre dager så var flyet i orden.
Under den siste heloverhalingen vi hadde på Koksa måtte vi leie inn
riggeteamet til Swissair, fordi vi ikke hadde kompetanse til å rigge ror og
slat selv. Tragisk. Flytt eller slutt.
Arbeidsbussen forsvant
Den sosiale intelligensen må mangle hos våre toppledere. Midt oppe i det
kaoset oppstarten på Gardermoen har vært, fjernet personalledelsen
arbeidsbussene for nattskift og all busstransport i helgene. Vi synes synd på
dem som sto på Koksa og ventet på bussene som aldri kom. Tre dagers varsel er
litt kort tid når man jobber skift og har kort- og langfri. Som skiftarbeider føler
man også at det blir en forskjellsbehandling. De som jobber dagtid får gratis
busstransport. Skiftarbeiderne gir vi f… i.
Vår lokale ledelse gjør så godt den kan
For å bøte på noe av det verste har vår lokale ledelse vært rause med å
spandere mat og drikke på oss. Noen gjør virkelig det de kan for å løse
problemene.Vi misunner ikke våre ledere. De virker slitne. Dette er ikke så
rart, når vi ser at det meste raser sammen rundt dem. Tidligere pleide de å si
at de fikk inn et lik om dagen. Nå sier de at det føles som å jobbe på
patologisk avdeling. Det kommer inn lik hele tiden.
På tross av alle problemene har vi det hyggelig på Gardermeon. KMM (kos med
misnøye) er blitt en viktig del av hverdagen vår. Den holder oss oppe. Vi ler
oss skakke, river oss i håret, løper fra det ene flyet til det andre; fly som
viser seg å ikke stå parkert der vi fikk oppgitt. Kanskje har det ikke engang
landet, eller kanskje har det allerede tatt av. Så setter vi oss heller ned med
en kopp kaffe, og deler vår frustrasjon (KMM) med de andre - mens vi venter på
bedre tider og et dataanlegg som fungerer.
Knut
