Etter noen gode år for luftfarten, ser det ut til at vi går magrere tider i møte. Det ene selskapet etter det andre melder om reduksjoner i overskudd. Andre selskaper sliter med store tap. Få eller ingen tjener penger på norsk innenriksflyging i dag. På tross av rekordstor trafikkvekst på norsk innenriks, hele 7,7% i juni, taper selskapene penger året sett under ett. Vinneren er passasjerene som flyr rekordbillig, og staten i form av avgifter. At kampen om passasjerene er beintøff er sikkert. Color Air måtte kaste inn håndkle etter et års drift. Det sies at selskapet subsidierte hver passasjer med nærmere 1000,- kroner. Ingen kan overleve det i det lange løp. Heller ikke Braathens og SAS kan i det uendelige tape penger i kampen om markedsandeler.

Overkapasitet med derpåfølgende mange tomme seter, samt verdens høyeste offentlige avgifter, drenerer ut selskapenes fortjeneste. I disse dager ser vi at både Braathens og SAS reduserer sitt rutetilbud og kutter ned på overkapasiteten. Det måtte komme før eller senere. For å bli mer kostnadseffektive ser det ut til at økonomene har funnet ut at å "outsourche" er lykken her på jord. Det snakkes om stordriftsfordeler. Ikke skjønner jeg hvordan markedet i Norge kan gi stordriftsfordeler. Markedet blir ikke større fordi man skiller ut deler av driften og kaller selskapet noe annet. En ting er sikkert; trusselen om outsourching skaper usikkerhet. Kanskje er det meningen. Folk som er redde for arbeidsplassene sine går ikke så lett ut og kjemper for å opprettholde sin kompetanse, høyere lønn eller andre goder.

Varsellampene blinker hos alle flyselskapene. Første ledd i innstrammingen da er ansettelsesstopp. Fra det siste året å ha ansatt det man har greid å få tak i av teknisk personell, ble døren slått igjen tidlig i sommer. Nå kommer det sikkert en periode hvor nyansettelser i de store selskapene blir en sjeldenhet. At det har vært ansatt mange nye er sikkert. Bare hos SAS Teknisk på Gardermoen har det blitt ansatt 67 nye medarbeidere siden nyttår. Flere er på vei inn ettersom de får avsluttet sine gamle ansettelsesforhold. Hver fjerde mekaniker er nyansatt. Det forundrer meg hvor alle disse kommer fra. Hos noen av de mindre selskapene kan det knapt være teknikere igjen. 1000 timer overtid i året er visst ikke uvanlig i denne delen av bransjen.

I fjorårets tariffoppgjør ble LO og NHO enige om å utrede en "timekonto". I mandatet står det: Det skal sees på arbeidstakers behov for fleksibilitet i ulike livsfaser og på bedriftens behov for fleksibilitet ut fra en stadig sterkere konkurranse. Både i Sverige og Danmark har man forsøkt lignende ordninger. Her er erfaringen at folk heller går på jobb å hever ekstra lønn, enn å ta ut den fritid ordningene gir. LO i Norge ønsker derfor en ordning som binder opp arbeidstakeren til å måtte ta ut fritid og ikke mer lønn. Det ligger forslag om flere varianter. Småbarnsforeldre skal kunne velge kortere arbeidstid, andre vil samle opp tid til lengre ferie. Man ser også på en ordning med glidende overgang til pensjonisttilværelsen. Enten med en nedtrapping eller en tidligere pensjonsavgang. Hvordan oppsamlingen skal skje sies det ingenting om. Enten må det være at man samler opp overtid, eller så må det være at den ukentlige arbeidstiden reduseres. Ingen av delene skal det bli lett å få gjennomført. Mer fritid vil være et sentralt krav fra LO i de kommende lønnsoppgjør. Medlemmene har signalisert at de prioriterer fritid fremfor etterutdannelse. Aller sterkest på grasrota står kravet om den femte ferieuka. Norge er blant de land i Europa som har desidert færrest antall feriedager pr. år. Finland har f.eks. 16 flere feriedager enn vi nordmenn. I dette spillet blir vi i NFO smågutter og må nok sitte på gjerdet å se hva de store kan få til. Spennende blir det uansett.

Til slutt. Telefonnummeret til INFO red. er nytt. Etter først å ha fått det samme telefonnummer som sykehjemmet i Grimstad (noe vi ble passe lei), er det riktige nummeret til oss i Homborsund nå: 37 09 11 64.