"Etter ¢nske av D.N.L`s og andre selskapers autoriserte flymekanikere ble det av Aase, Langnes, Larsen og Schibbye, mekanikere i D.N.L ,tatt initiativ til dannelse av en fagforening."
"Hensikten med foreningen er å samle alle autoriserte flymekanikere som er i civil tjeneste, og å arbeide for felles interesser."
Jeg innleder fra m¢teprotokoll av 6/12 1938 på Gressholmen, som er den eldste nedskrevne dokumentasjon fra dannelsen av en separat organisasjon for offentlig autoriserte flymekanikere i Norge, som var tittelen den gangen.
Allerede medio januar 1939 ble generalforsamlingen for autoriserte flymekanikere avholdt med deltakere fra :
Det Norske Luftfartsselskap. A/S
Wider¢es Flyveselskap A/S Oslo
Solbergs Flyselskap A/S Bergen
Norsk Luftfoto A/S Oslo

Dette initiativ var de f¢rste skritt på en kronglete og begivenhetsrik vei. Som en liten gruppe, bestående av personer i n¢kkelposisjoner, spredt over hele landet og til stadighet på reisefot, b¢d dette på mange problemer.

Fra starten av var benevnelsen Autoriserte Flymekanikeres Forening, forkortet AFF.

De autoriserte f¢rte som nevnt en noe omflakkende tilværelse og var i tillegg ikke samlet i AFF, men spredt bl.a. i Norsk Jern og Metall Arbeiderforbund (NJ&MF) I et fors¢k på å ¢ke potiensialet ble en kontakt med Bil-arbeiderforeningen fors¢kt, i den meget korte perioden frem til annen verdenskrig. Som f¢lge av krigen ble foreningen oppl¢st den 21. februar 1941 av en enstemmig generalforsamling.

Allerede i mai 1945 kom atter ildsjelene sammen, denne gangen med militær rang. Man begynte å orientere seg mot bl.a. avdeling for Sivil Luftfart som på det tidspunkt var underlagt Forsvars-departementet.

Erfaringen fra England med hensyn til faglig status og kompetanse mente man ikke ville holde innenfor en fremtidig sivil luftfart i Norge. Man engasjerte seg derfor sterkt for å få myndighetene til å være med på å heve kompetanse kravene, deriblant behovet for offentlige flymekanikersertifikat. En ikke ukjent problemstilling selv i dag.

I årene som fulgte ble det gjort en del henvendelser til andre etablerte foreninger, både i og utenfor bransjen. Innen luftfarten var det særlig Norges Ruteflygeres Forening som ble ofret oppmerksomhet. At et initiativ for en eventuell sammenslåing ikke bar frukter, ble klart allerede i 1948.

Utenfor luftfarten vurderte AFF sammenslåing med både Norsk Maskinistforening og en teknikerforening ved Porsgrunn Porselænsfabrik.

Forholdet til LO ble også vurdert. Ettersom kontakten med de andre foreningene ikke f¢rte fram, ble det til at AFF meldte seg inn i LO i 1958.

Gjennom mange år i Norsk Jern & Metall tapte de autoriserte mekanikerne stadig terreng i forhold til andre sertifiserte grupper innen luftfarten. Misn¢yen med dette resulterte i at en ville fors¢ke å stå på egne ben. I mai måned, nærmere bestemt 21. mai 1969, kom de autoriserte flymekanikerne sammen på Strand restaurant ved Fornebu for ådr¢fte problemene. Dette m¢tet resulterte i en ny tro på AFF. En st¢rre utmelding av NJ & MF i SAS var dermed en realitet. Oppr¢ret den gangen gikk ikke upåaktet hen hverken i LO eller bedriftene. Både lovnader og trusler ble brukt for å forhindre at AFF skulle kunne utvikle seg til en selvstendig forening/organisasjon. Som nyvalgt formann i AFF, ledet John Giæver arbeidet med å forhandle fram en egen tariffavtale for de autoriserte flymekanikere.

Det f¢rste offisielle m¢tet etter reorganiseringen fant sted mellom AFF og SAS den 25. februar 1970. Dette resulterte i tarifforhandlinger mellom AFF og N.A.F, og tariffbestemmelsene ble en kopi av Flyverkstedsoverenskomsten mellom N.A.F. og NJ & MF av 2.juli 1970.

Med det potensialet som AFF i SAS representerte, hverken ville eller beh¢vde N.A.F. å f¢re separate forhandlinger med realitetsendrende virkning, selv om N.A.F. hadde godtatt AFF i SAS som egen organisasjon med selvstendig forhandlingsrett. Avtalen måtte if¢lge N.A.F. ha samme innhold som den de sluttet med NJ & MF. Riksmeklingsmannen slo sammen avstemmingsresultatet for AFF og Norsk Jern & Metallarbeider Forbund i tariffoppgj¢rene i 1972 og -74.

Man begynte å analysere situasjonen og fant ut at n¢kkelen til påvirkning av egne arbeidsforhold lå i en landsomfattende organisasjon. Den 7.mai 1975 ble grunntanken fra 1938 realisert. De autoriserte flymekanikerne i Scandinavian Airlines System, Braathen`s SAFE, A/S Fred. Olsens Flyselskap, Wider¢e Flyveselskap A/S og Sterling Airways dannet en landsomfattende sentral organisasjon som ved navneendring i 1977 ble:

NORSK FLYTEKNIKER ORGANISASJON (NFO)

En frittstående partipolitisk n¢ytral organisasjon.
Johl Giæver (SAS) ble valgt til sentralstyreformann. Oppslutningen om NFO var meget god. Hovedmålet i denne perioden ble å etablere en egen tariffavtale for flyteknikerområdet. Med erfaringen fra 1974 med bruk av l¢nnsnemnd, satset N.A.F på denne modellen også i 1976. Etter en kort streik og en ny Riksl¢nnsnemndbehandling ble resultatet en egen tariffavtale hvor forhandlingsretten ble slått fast.

Tariffoppgj¢rene frem til 1979 bar preg av liten gjennomslagskraft selv om forholdene skulle ligge tilrette for det. I 1979 tok NFO konsekvensen av vanskelighetene og meldte seg inn i den nystartede partipolitisk n¢ytrale paraplyorganisasjonen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Vår avdeling i YS var Privatansattes Fellesorganisasjon (PRIFO). En håpet ved dette åkunne få st¢rre gjennomslagskraft vis à vis N.A.F og flyselskapene.

I 1980 foregikk noe som senere skulle vise seg å bli avgj¢rende. Riksmeklingsmannens m¢tebok fra LO-oppgj¢ret ble ikke knyttet til vår avtale og NFO ble derfor ekskludert på to sentrale punkter: Tak på l¢nnsglidning og lavtl¢nnsfondet.

Ved minitariffen 1981 godtok ikke NFO den ¢konomiske ramme av foran nevnte grunner. Det ble varsel om plassfratredelse og riksl¢nnsnemnd. Vi fikk medhold av nemnda i å beregne den ¢konomiske delen som ledd i et eget stadfestet tariffområde.

Resultatet lot seg ikke vente på. Med selvstendig tariffområde i 1981 og anerkjennelse som egen organisasjon med forhandlingsrett, oppnådde vi i 1982 for f¢rste gang egne reelle forhandlinger og FLYTEKNIKEROVERENSKOMSTEN så dagens lys.

Selv om alt så lyst ut var det m¢rke skyer i horisonten. Det var en ¢kende uro i NFO som f¢lge av at YS, for å få hovedavtale som LO, skulle være part i Flyteknikeroverenskomsten. For å beholde endel av selvråderetten s¢kte NFO egen forbundstatus i YS. S¢knaden ble avslått. Utmelding av YS var et faktum i 1983. Samme år fratrer foreningens f¢rste sentralstyreformann - John Giæver - etter 14 års sammenhengende tjeneste for vår organisasjon.

I 1984 forhandlet NFO fram en egen hovedavtale.

Som beskrevet er NFO som frittstående anerkjent organisasjon meget ung, men med mye erfaring fra tidligere vidreverdigheter. Vi er i dag en organisasjon på ca 500 medlemmer på landsbasis. NFO er blitt en del av fagforeningsnorge, men i dette må man ikke stivne, initiativ må dyrkes.

Når det nå den 6.12.1988 er gått 50 år siden våre kolleger grunnla denne vår skj¢re eiendom er det grunn til å minne om hva historien beviser: NFO er avhengig av din st¢tte, din loyalitet og ditt initiativ for at vi i felleskap skal nå våre mål.

Gratulerer med 50 års dagen.

For Sentralstyret
Erik Throndsen
(formann)