|
Dette har et enstemmig Braathens styre bestemt i styremøtet avholdt 6. desember. Dette var også innstillingen fra adm. dir. og tekn. dir. i Braathens. Grunnen var at den økonomiske gevinsten ikke fantes. På bakgrunn av denne analysen ble det heller bestemt at det skal søkes et tettest mulig samarbeid med STS på hver enkelt stasjon, og se på mulige økonomiske gevinster som begge kan nyte godt av. I prosessen som har vært, for å se på integrering mellom Braathens line tjeneste og STS har det vist seg at det dukket opp veldig mange spørsmål og kompliserte saker som STS ikke kunne gi noen gode svar på. Hvem skulle ha det tekniske overordnede ansvaret for flyene? Hvem skulle ha kontrollen over komponentene på flyene? Hvem skulle ha teknisk vakt? Hva med logistikk og lagerbeholdning osv. I dag er det store synergier mellom heavy maintenance og line Sola som utnyttes i Braathens. Der vi på line får hjelp av heavy maintenance ved store jobber og motsatt så hjelper vi fra line, heavy maintenance når vi har kapasitet til det. Denne store synergien ville ha forsvunnet hvis det hadde skjedd en integrering. En annen viktig sak er at Braathens Tekn. og STS driver sine vedlikeholdsorganisasjoner på forskjellige måter. Hvem sitt vedlikeholdsprogram skulle man ha fulgt? Braathens forholder seg kun til det norske luftfartstilsynet mens SAS/STS forholder seg til 3 forsjellige. For tiden så driver Braathens meget effektivt og tjener masse penger. Ser vi tilbake på prosessen der hvor SGS tok over alle bakketjenestene så har jo ikke alt gått smertefritt. "On time" statistikken har stupt, men er heldigvis nå på bedringens vei. Alle disse faktorene og usikkerhetsmomentene gjør at Braathens er redd for å gjøre for store endringer i driften uten at det er økonomisk lukurativt. Vi som er igjen i Braathens håper nå at vi endelig kan begynne å se fremover uten å måtte leve i konstant usikkerhet om hva som skal skje med jobbene våre. Heavy maintenance har full produksjon på begge linjer og er nødt til å åpne en tredje produksjonslinje for å få unna alt arbeidet. Dette åpner for at Braathens sannsynligvis trenger flere folk. På linjenettet vårt er vi underbemannet og leier inn personell, så her trenger vi også flere folk. Vi flyteknikere som er igjen i Braathens forstår motivet får at STS ønsker å integrere Braathens line tjeneste inn under dem. Da Braathens og SAS delte flygningene innenlands satt det plutselig flere flyteknikere fra SAS rundt omkring i Norges land uten SAS fly å ta seg av. Dette var jo en situasjon som ble skapt av SAS konsernet, og ikke av Braathens! Braathens har vært igjennom en knallhard slankekur der flere av våre flyteknikere ble oppsagt: Faktisk så ble enkelte stasjoner så hardt rammet at gjennomsnittsalderen på personellet som var igjen, var oppe i 50 år. De yngste flyteknikerne ble sagt opp, og da NAS kom på banen ble det enda flere usikre kollegaer som tok hatten sin og gikk. I ettertid så tok Braathens tilbake en del personer fordi man klarte jo nesten ikke å få utført det som måtte utføres av teknisk vedlikehold om nettene før flyene skulle ut på rute igjen. Vi håper at andre kan lære av denne prosessen. Flyteknikerne blir i dag fjernet fra flere og flere jobber og erstattet med ufaglært personell. Hvor langt skal dette gå før det går kraftig ut over flysikkerheten? Pr. i dag så har Braathens en flåte på 26 fly i drift, og 5 stk som står langtidsparkert. Det går rykter om 2 av disse skal settes i drift igjen slik at flåten vil bestå av totalt 28 fly. Dette gjør at vi ser positivt på fremtiden. En ting er i alle fall sikkert. Så lenge der er fly som flyr i luften, så vil det være behov for oss flyteknikere! Jim Halvorsen
|
