På listen over hva som er negativt med skiftordning, trekker forskerne også frem det sosiale - muligheten til å være sammen med familien på ettermiddag/kveld, venner, helgene som går med til jobbing osv.

Likevel jobber en tredjedel av Norges befolkning utenfor vanlig arbeidstid. Mange av oss må derfor trives med denne livsstilen og se fordelene som større enn ulempene. Mer tid til barna på dagtid og mulighet til å få lengre friperioder er elementer som trekkes frem som viktige.

Hele døgnrytmen mennesket har, er basert på at vi skal sove om natten. Da er alle hormoner, enzymer og rytmer i kroppen på sitt laveste, mens de er på topp mellom klokken to og fire på dagen, sier professor Reidun Ursin ved Universitetet i Bergen.

"Jet-lag"
Å snu døgnrytmen fordi arbeidstiden endres, beskrives ofte som "jet-lag". Å gå inn og ut av en rytme er det tøffe. Yngre mennesker takler dette bedre enn de eldre. Forskerne mener grensen går på 45 år.

- Man kan si at plagene akselereres etter 45 år, sier professor Torbjörn Åkerstedt ved statens institutt for psykososial miljømedisin ved Karolinska sjukhuset i Stockholm. Han har blant annet forsket på hvordan arbeidstagerne opplever ulike skiftarbeid, hva som fungerer, og hvilke plager skiftarbeidere får. Stort sett er alle plagene relatert til søvn, det vil si at søvnmønsteret brytes.

Ofte fri
Ulykkesfrekvensen er høyere blant yngre arbeidstagere som jobber skift.

- Vi anbefaler korte vakter med gjentagende friperiode, slår Åkerstedt fast.

Dette er slett ikke et populært råd å gi, fordi de ansatte som jobber skift, ønsker lange friperioder. Kostnaden er lange og tette vakter, noe som øker slitasjen på kroppen. Det viktigste for å fungere i et skiftarbeid, er at kroppen får tid til å ta seg inn igjen etter en vakt.

- Vakter som begynner før klokken syv, gir samme problemer som nattarbeid. Det er fordi vi forkorter og forstyrrer søvnmønsteret vårt, forklarer Åkerstedt. Resultatet er at vi er trøtte hele dagen.

I Sverige er det den siste tiden blitt populært å la sykepleierne på avdelingen sette opp sin egen ønske-turnus. Ved hjelp av dataprogrammer som sier hvilke hull som er ledige i vaktplanen, samt hvor mange timer de må ha, kan den enkelte sette opp sine ønskevakter.

- Den endelige evalueringen av dette tiltaket er ikke ferdig, men erfaringene er gode, sier Åkerstedt

BIVIRKNINGER

Dette gjelder mye skiftarbeid over en lengre tidsperiode. Ofte bunner problemene i at søvnmønsteret forstyrres.

Mave-tarm-sykdom. Skiftarbeidere har lettere for å få mavesår og fordøyelsesbesvær, blant annet fordi fordøyelseshormonene nærmest sover om natten.

Psykiske lidelser. Skiftarbeid kan gi psykiske forstyrrelser, som søvnløshet og depresjon. Er man disponert for psykiske lidelser, kan skiftarbeid utløse sykdommen.

Hjerte-kar-sykdom. Det er klare indikasjoner på at skiftarbeid gir økt risiko for hjerteproblemer.

Svangerskap. Gravide som jobber skiftarbeid under svangerskapet har høyere risiko for spontanabort, lav fødselsvekt hos barnet og for tidlig fødsel.

Kreft. Enkelte studier har indikert at kreftfaren øker.

Sosiale effekter. Forholdet til partner, barn, venner, fritidsinteresser osv. blir rammet. Ulike mennesker håndterer dette på ulike måter.