Norske arbeidstakere har mindre innflytelse i arbeidslivet i dag enn for tjue år siden. - Folk blir frustrerte og konsekvensene kan bli flere på uføretrygd, mener forsker Inger Marie Hagen.
Mens trenden på 1970- og 1980-tallet var en stadig større demokratisering av arbeidsplassen, tyder både norsk og svensk forskning på at arbeidstakere på flere nivåer har fått mindre innflytelse i arbeidslivet siden slutten av 1990-tallet.
 

MINDRE INNFLYTELSE
- Den viktigste årsaken finner vi i den moderne måten å organisere en bedrift på. Det er i stadig større grad markedsprinsippene som styrer – også i offentlig sektor. Styringsprinsippene fra privat sektor er blitt allmenne for hele arbeidslivet, forteller arbeidslivsforsker Inger Marie Hagen.

En fersk undersøkelse fra det svenske statistiske sentralbyrået SCB viser at mens 50,9 prosent av kvinnelige arbeidstakere i 1991 mente de hadde innflytelse på sin egen arbeidsplass, hadde tallet sunket til 45,2 prosent i 2001. 62,3 prosent av svenske menn mente på begynnelsen av 1990-tallet at de hadde innflytelse, mens bare 58,2 prosent svarte det samme i 2001.

STYRES AV RUTINER
- I Norge ser vi det samme når vi spør hvor mange som mener de kan styre sine egne tidsrammer og hvor mange som styres av rutiner. Statistisk sentralbyrå har blant annet spurt i hvilken grad ansatte mener de kan bestemme arbeidstempo selv. Mens 50 prosent av de ansatte i 1980 svarte at det kunne de i stor grad, hadde andelen som følte det slik sunket til under 30 prosent i 2000, sier Hagen.

Samtidig er det stadig flere som mener de kan planlegge sitt eget arbeid selv. Likevel minsker ikke følelsen av frustrasjon.
- Du kan bestemme selv om du skal gjøre A eller B først, men ikke tidsfristen for levering. Mange føler dessuten at arbeidet styres av kunder og klienter. Dette ser vi særlig i forbindelse med den økte brukerorienteringen i offentlig sektor, sier Hagen.

FRUSTRERTE
- 1970- og 1980-tallet var arbeidsdemokratiets gullalder. Tanken var at delaktighet og innflytelse var bra både for produksjonen og helsen, sier professor Töres Theorell ved Institutt for psykososial miljømedisin i Sverige til bladet «Du & jobbet».

Han mener endringen i denne utviklingen skjedde på slutten av 1990-tallet og legger skylda på nedskjæringer og omorganiseringer.
- Studier viser blant annet at når man slår sammen arbeidsgrupper, så øker sykefraværet blant de ansatte kraftig, sier han.
Også Hagen er bekymret for at den nye trenden med mindre individuell innflytelse i arbeidslivet kan resultere i økt antall sykmeldinger og uføretrygd.
- Det store paradokset i norsk arbeidsliv er at mens mange oppgir at de trives på jobben, er det svært mange uføretrygdede. Vi har et arbeidsliv som i stor grad sliter ut folk. Når tiden til å utføre en oppgave kortes ned og du føler du ikke får gjort en god jobb, blir du frustrert. Resultatet av denne utviklingen blir at folk blir mer frustrerte og mindre interesserte. Det vil slå tilbake på de enkelte bedriftene, sier hun.


Kilde: www.dagsavisen.no