Direktør i Arbeidstilsynet Ivar Leveraas er arkitekten bak et nytt forslag om å liberalisere arbeidstidsbestemmelsene. Når Arbeidslivslovutvalget legger fram sitt sluttdokument etter nyttår kommer flertallet i utvalget til å foreslå en ny lov for arbeidslivet som liberaliserer bestemmelsene for arbeidstida.
Klassekampen kjenner til at det er direktør i Arbeidstilsynet, Ivar Leveraas, som har satt i gang prosessen bak forslaget. Blant annet foreslår utvalget utvidet adgang til nattarbeid, at forbudet mot søndagsarbeid oppheves, og at arbeidstakere skal ha mindre krav på pauser.
Kritikere mener forslaget til ny lov er mer fleksibel enn dagens regelverk, og legger til rette for at arbeidet skal skje når arbeidsgiveren trenger det.

Kampen om natta
Direktoratet Leveraas leder, forvalter i dag arbeidsmiljøloven og er ansvarlig for at arbeidstakeres ve og vel blir tatt vare på. Etter det Klassekampen kjenner til presenterte Leveraas 7. januar et innspill til diskusjonen. Her tar han til orde for å utvide rammene, og erstatte dagens eksakte bestemmelser med det ulne begrepet «Risikovurdering».

I forslaget fra Leveraas heter det: «Når arbeidsgiver utformer arbeidstidsordninger, skal det foretas en vurdering av den reelle risikoen arbeidstaker utsettes for i forhold til deres helse.»
Innad i utvalget er det blant annet stor uenighet om når natta skal begynne. I dagens lov står det at arbeid etter klokka 21.00 blir betraktet som nattarbeid. Leveraas operer med natt fra klokka 00.00. I et senere utkast er tidspunktet satt til klokka 23.00.

– Jeg vil ikke kommentere utvalgsarbeidet. Jeg foretrekker å diskutere disse sakene internt i utvalget, sier Ivar Leveraas til Klassekampen, men bekrefter at nattas lengde er blant de spørsmålene som blir diskutert.

Det har også vært uenighet om hvor lenge natta skal vare. I dagens arbeidsmiljølov varer natta fra klokka 21.00 til 6.00, det vil si i ni timer. Leveraas foreslår at natta skal vare i åtte timer.

Arbeidsmiljøeksperter mener at det er få tings om forringer folks livskvalitet mer enn nattarbeid. Fra fagforeningshold er derfor kampen mot nattarbeid svært viktig.

Ingen direktiver
Leveraas sier til Klassekampen at han ikke har fått noen direktiver fra sine overordnete i forhold til hva han skal mene i utvalget.

– Jeg regner meg som representant i utvalget for etaten, det vil si Arbeidstilsynet, og min oppgave er å bringe inn fagperspektivet i debatten, inkludert i dette er arbeidervernperspektivet, sier Leveraas.

– Var det komplisert å forholde seg til at de fire representantene fra fagbevegelsen trakk seg?

– Nei, egentlig ikke. Men det har gjort det kronglete. Vi hadde innrettet oss på at vi var ferdig 1. desember, men nå kommer det til å strekke seg ut mot slutten av januar. Men det er bra at de har kommet tilbake, sier Leveraas, som før han ble direktør i Arbeidstilsynet var sekretær i Arbeiderpartiet.

Ve og vel
Da forslaget fra Leveraas ble fremmet i utvalget reagerte representanter for fagbevegelsen spontant. Allerede på møtet i LOs referansegruppe samme dag kom det skarpe reaksjoner mot forslaget, og mot at det var direktøren for Arbeidstilsynet som fremmet forslaget om å myke opp dagens bestemmelser. I fagbevegelsen er en godt kjent med arbeidsgivernes syn, men Arbeidstilsynet har blitt betraktet som en alliert i kampen for et bedre arbeidsmiljø.

Etter at det har vært mange lekkasjer fra Arbeidslivslovutvalget til pressa, har utvalget innskjerpet medlemmenes taushetsplikt. Klassekampen har derfor ikke fått noen av de involverte til å kommentere saken offentlig.
                                               

Kilde: www.klassekampen.no