Det avdekkes kritikkverdige forhold ved nesten alle sikkerhetsinspeksjoner av fly ved europeiske flyplasser. Men listen over luftens verstinger hemmeligholdes av myndighetene.      

Liberaliseringen av luftfarten har gitt forbrukere lavere priser, flere selskaper og nye reisemål å velge blant. Men medaljen kan ha en bakside i form av dårligere sikkerhet. Og nå slår de ansatte i luftfarten alarm. De frykter at arbeidsforholdende for flyansatte, særlig hos lavprisselskapene, går på sikkerheten løs. Myndighetenes rapporter om feil og mangler, funnet ved uanmeldte inspeksjoner av fly, er heller ikke oppløftende lesning.

Få kontroller
– Kontroll og tilsyn med at flyselskapene ivaretar sine forpliktelser, er tillagt myndighetene i det landet flyene er registrert i. For å luke ut fly eller selskaper som kan være en sikkerhetsrisiko, har myndighetene i de ulike landene likevel anledning til å foreta stikkprøvekontroller av utenlandske fly. På fagspråket kalles det SAFA-kontroller (Safety Assessment of Foreign Aircraft).
Det er likevel kun et fåtall av flyene som kontrolleres. Til sammen letter det cirka 22 000 utenlandske fly fra norske flyplasser hvert år.

– I fjor ble 59 utenlandske fly inspisert ved norske flyplasser og det ble avdekket 55 uregelmessigheter, sier Oddbjørn Jensen som er overinspektør i Luftfartstilsynet.
Luftfartsmyndighetene i resten av Europa kan også rapportere om funn ved så godt som alle inspeksjoner.

Mangler ved alle fly
Inspeksjonene er enkle og overflatiske. De gjennomføres normalt av tre kontrollører på mindre enn et kvarter. Kontrollene skal nemlig ikke forsinke eller forstyrre flytrafikken. Likevel avdekker kontrollene alvorlige forhold.

Rapporten for hele Europa for 2002 er ikke klar før i mai, men rapporten fra European Civil Aviation Conference for 2001 viser følgende:

• Det ble foretatt 2706 SAFA-inspeksjoner i 25 europeiske land.

• Inspektørene gjorde 2851 anmerkninger. I snitt ble det funnet noe å sette fingeren på under hver eneste inspeksjon.

• De fleste manglene som avdekkes, representerer ingen umiddelbar fare for sikkerheten, heter det i rapporten. Likevel ble det avdekket alvorlige forhold, som manglende sikring av last, noe som i gitte situasjoner kan være svært farlig.

• Hvert femtende fly hadde synlige ytre skader.

• Hvert femtende fly manglet helt eller delvis beregning av drivstoffmengde og alternative landingsmuligheter.

• Mangelfull dokumentasjon og feil ved utstyr om bord, er andre problemområder.

Hemmeligstemplet
– Det mest alvorlige vi finner i Norge, er mangler ved luftdyktighetssertifikater (AOC-er). Et fly uten dette sertifikatet, er per definisjon ikke luftdyktig. I fjor hadde vi sju tilfeller. Og flere fly ble holdt tilbake. Men de manglende papirene ble i alle tilfellene fakset over fra flyselskapene. Det ble også avdekket mangler ved sikkerhetsutstyr, som brannslokkingsapparater og oksygentilførsel, sier Jensen. Dessverre får vi ikke vite hvilke flyselskaper dette gjelder.

Forbruker-rapporten har bedt om innsyn i inspeksjonsrapportene fra kontrollene utført ved norske flyplasser. Forespørselen er avslått av Luftfartstilsynet. Det samme er tilfellet i resten av Europa. Selv om noe av målet med å samle informasjonen nettopp er å kunne kartlegge selskaper eller flytyper som peker seg ut i negativ retning.
Forbruker-rapporten har også søkt om å få delta som observatør under sikkerhetsinspeksjoner. Men dette er avslått av Luftfartstilsynet.

Og selv om norske luftfartsmyndigheter har tilgang til informasjonen om hvilke selskaper som peker seg ut i negativ retning både i Norge og resten av Europa, synes de ikke at du som forbruker har krav på å vite navnet på disse selskapene.

Bekymrede ansatte
Som passasjerer må vi dermed stole hundre prosent på at flyselskapene til enhver tid prioriterer sikkerhet fremfor penger og tidsbesparelse. Ansatte i bransjen er skeptiske. De frykter at tøffere konkurranse og nytt regelverk øker arbeidspresset så mye at sikkerheten rammes.

Pilotene advarer mot at turbulensen i bransjen kan gå ut over sikkerheten.
– En norsk pilot sitter bak spakene 500–600 timer årlig. Hos Ryanair følger de irsk regelverk som er mer liberalt. Og Ryanair-pilotene flyr cirka 900 timer årlig, sier pilot Petter Førde som leder Norsk Flygerforbund. Ifølge piloter som Forbruker-rapporten har snakket med, ligger snittet hos Ryanair på 809 flytimer årlig.

Et nytt EU-direktiv vil kunne øke arbeidspresset ytterligere.
–Arbeidstidsreglene varierer i dag mellom de ulike EU-landene. Men det jobbes nå med et felles regelverk som vil gi en maksimal arbeidstid på cirka 900 timer årlig. Dersom reglene vedtas, innebærer det at en pilot vil kunne sitte bak spakene inntil 14 timer i strekk. Vi er bekymret for at dette vil gå ut over sikkerheten, sier Førde.

Foreningen for europeiske piloter, ECA, har fått utarbeidet en uavhengig rapport som konkluderer med at en pilot i verste fall vil kunne være våken i 21 timer i strekk hvis det nye regelverket vedtas. Trøttheten vil ifølge rapporten tilsvare en promille på 0,84. Men heller ikke alle piloter er gentlemen.

Dårlig oppførsel
Når flyet er vel i lufta, kan det godt være at flyet tar snarveier, uten at passasjerene opplyses om dette. Du tror kanskje at flyene følger faste ruter i lufta, såkalt kontrollert luftrom, der flygeledere overvåker og sikrer at flyene ikke er på kollisjonskurs. Som regel er det slik, men ikke alltid. Økende trafikk gjør at mange fly velger å fly utenfor luftens «hovedveier». Dermed kan de fly i en rett linje mot målet for å spare tid og drivstoff. Over Norge er det fremdeles så god plass i lufta at praksisen ikke er vanlig her.

Britiske flygeledere er kritiske til ordningen.
– Den sterke veksten i lavprisselskaper gjør at det er mange piloter i lufta som ikke kjenner til de kompliserte rutinene som gjelder for flyging i sterkt trafikkerte områder. Mange lavprisselskaper velger også å fly direkte i ikke kontrollert luftrom. I tillegg ber piloter i kontrollert luftrom stadig om å få fly korteste vei, selv om dette ofte er tungvint og skaper merarbeid for flygelederne. Dette gjelder spesielt et par av lavprisselskapene. Selv om slike flyginger ikke er ulovlig, kan man undre seg over hva passasjerene ville si hvis de fikk vite om dette, sier John Levesley, som er viseadministrerende direktør i Det britiske flygelederforbundet (GATCO).

Krever svar
Forbrukerrådet krever nå at passasjerene skal ha krav på å vite hvilke selskaper eller flytyper som peker seg ut i negativ retning.

– Sikkerheten i de ulike selskapene vil kunne variere over tid, og forbrukerne har krav på å få vite hvilke selskaper som får flest anmerkninger i sikkerhetskontrollene, sier Jan Schrøder som er seksjonssjef i Forbrukerrådet. Men foreløpig er myndighetene tause.

En lengre artikkel står på trykk i Forbruker-rapporten 02/03. Les hele artikkelen via lenken under.
Les hele artikkelen
                                                

Kilde: www.forbrukerportalen.no