|
Harry Stiegler
Brevik er overbevist om at han og tre andre turbinteknikere fra
Statfjord A-plattformen har fått helsa ødelagt av turbin- og
hydraulikkoljer i jobben. - Store mageproblemer førte dessuten til at jeg måtte fjerne tykktarmen for tre år siden. Dette har gitt meg kronisk diaré med relaterte plager som dehydrering og utmattelse, sier han. Siden 1992 har Brevik kjempet en ensom kamp for å få godkjent sin og kollegers helsetilstand som en yrkessykdom. Foreløpig til ingen nytte. Krever
helsekartlegging Turbin- og hydraulikkoljer inneholder en gruppe giftige kjemiske forbindelser som er ukjent for de fleste i Norge, såkalte organofosfater. Stoffene er tilsatt oljene for å gi dem spesielle smørende, temperaturbestandige og brannhemmende egenskaper. - Vi har mistanke om at det kan være en sammenheng mellom disse stoffene og flere tilfeller av blant annet nevrologiske skader hos flymannskap og offshoreansatte. Også andre yrkesgrupper som befatter seg med disse oljene kan være utsatt, sier yrkeshygieniker Halvor Erikstein i Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS). Fjorårets OFS-kongress vedtok denne resolusjonen: «OFS krever at det blir full gjennomgang av arbeidsmiljø og helsekartlegging av personer som har vært/er eksponert for turbin- og hydraulikkoljer som inneholder organofosforforbindelser.» Sårbart
nervesystem - Noe av det lumske med enkelte av disse stoffene er at symptomer som lammelser og nedsatt førlighet kan oppstå først flere uker etter eksponering. Derfor kan dette lett bli oversett som årsak til sykdom hos personer som har jobbet med disse oljene, sier han. Fikk
MS-diagnose Brevik har, i likhet med en av de andre skadde, ikke fått noen klar diagnose. Torleif Johnsen og den siste av de fire er diagnostisert som MS-pasienter. - Jeg bestrider på det sterkeste at jeg har multippel sklerose. Jeg er yrkesskadd etter å ha vært i kontakt med farlige kjemikalier i oljer, sier Torleif Johnsen (45). Også han er fullstendig arbeidsufør og sliter med dobbeltsyn, vanskeligheter med å gå og lammelser i armer og bein. Fikk 100000 av
Statoil En måned seinere sendte Statoil et brev til Brevik om at de vil gi ham «en kompensasjon for utlegg og tidsforbruk» han har hatt i sin årelange kamp. Han fikk 100000 kroner, og Statoil «anser selve saken som ferdig behandlet».
Grundige undersøkelser - Dette skapte en beklagelig utrygghet, men hadde ingen reell betydning for saken. Det er liten vits i å melde inn en helt ukjent yrkessykdom, sier von Brandis, som viser til at det er en lang prosess å få godkjent en ny yrkessykdom. - Det krever at man har et visst antall mennesker som har vært eksponert for det samme, og at disse igjen har samme type sykdomsbilde, sier hun. I januar begynte Statoil å granske problemstillingen. - På grunn av uroen omkring tilsetningsstoffene i hydraulikkoljene har vi startet en kartlegging av forekomsten av disse organofosfatene. Noen ganske få av disse stoffene er kjent for å gi negativ effekt på nervesystemet, sier legen. Rikstrygdeverket har fastslått at Breviks sykdomsbilde ikke er godkjent som yrkesskade. Han har frist til i mai å legge fram saken sin, som skal opp for trygderetten. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening oppfordrer folk som frykter de er blitt syke etter kontakt med turbin- eller hydraulikkoljer, til å ta kontakt på telefon 24102400.
|
