Glem Albert og Herbert! I år er det Orville og Wilbur som teller - bedre kjent som de flygende pionérbrødrene Wright.      

Med akselererende styrke i tiden som kommer, vil USA - og resten av verden - feire de to sykkelreparatørene og -produsentene fra Dayton, Ohio, som forandret verdenshistorien 17. desember 1903.

Selve 100-årsdagen ligger en vår, sommer og høst frem i tid (høst, vinter og vår på den sørlige halvkule - her snakker vi om en genuin global begivenhet), men allerede nå begynner Wright-feberen å gjøre seg gjeldende for verdens veldige masser av flyfrelste.

Tøffe tider

Det skjer i en tid da luftfarten er inne i sin verste krise noen gang, i etterkant av 11. september og i forkant av en mulig Irak-krig.

Toppsjefen i Airbus, Noel Forgeard, spår at 2003 vil bli «et ekstremt vanskelig år».

På den andre siden av Atlanteren opplever verdens største flyselskap, American Airlines, beinharde tider.

AA blør; selskapet taper millioner av dollar hver dag, og må kutte fire milliarder dollar i kostnader for i det hele tatt å få hodet over vannet.

Et oppgjør med Saddam Hussein vil føre til ytterligere belastninger for selskapene som befordrer oss rundt kloden pr. vinger og store jetfan-motorer (moderne «jetmotorer» består av enorme, innkapslede «propellblader»).

Men feiringen av flygingens 100-års jubileum vil ingen kunne rokke ved.

Sykkelreparatører

Det er brødrene Wrights år i år.

Storebror Wilbur og lillebror Orville åpnet sykkelbutikk og verksted i 1892 - og senere sykkelfabrikk hjemme i Dayton.

Dagliglivet besto tilsynelatende av jordnære utfordringer i lokalene til The Wright Cycle Company, men inne i de to hodene - spesielt i toppetasjen til Wilbur - regjerte intense drømmer om å kunne ta seg til værs med flymaskin.

Dødsfallet til glideflypionéren Otto Lilienthal i 1896 og Samuel Langleys suksess med motoriserte flymodeller samme år, inspirerte brødrene til å løfte sine hoder ytterligere mot sky.

I 1899 bestilte Wilbur Wright all tilgjengelig litteratur om flyging fra Smithsonian-instituttet, og de neste fire årene dediserte brødrene all sin mentale og praktiske kapasitet til flysaken.

Brødrene var mektig frustrert på vegne av alle de klare hodene som hadde prøvd, men feilet, da de skulle omgjøre flyteori til praksis.

Med Wilbur som foregangsmann, ganske raskt fulgt av Orville som likestilt partner, gikk brødrene på med all kraft - vel vitende om at de hadde like store sjanser som konkurrentene til å lykkes.

Brødrene valgte Kill Devil Hills i Nord-Carolina som tumleplass for sine flyforsøk.

Wilbur og Orville gjennomførte over tusen glideflygninger for å gjøre seg kjent med det nye elementet.

- Det er mulig å fly uten motor, men ikke uten kunnskap og dyktighet, erklærte Wilbur.

Deri lå formodentlig nøkkelen til deres suksess; brødrene Wright var svært habile seilflygere - kyndige håndverkere med tung teoretisk ballast - før de ga seg hen til motoriserte forsøk.

Vindtunnel

De kjente sine luftige, lunefulle omgivelser, og hvordan skjøre farkoster forholdt seg til disse.

Og ikke bare det: Allerede i 1901 hadde brødrene konstruert sin egen vindtunnel!

Sakte, men sikkert ble deres «Wright Flyer» - med en lengde på 6,42 meter og et vingespenn på 12,32 meter - overført fra tegnebord til virkeligheten.

Brødrene hadde problemer med å finne en bensinmotor som var lett nok, og konstruerte like godt sin egen motor.

Egentlig skulle storebror Wilbur ha vært førstemann til å fly - de slo kron og mynt, og han vant - men hans forsøk den 14. desember 1903 endte med øyeblikkelig steiling og krasj.

Flyet ble reparert, og tre dager senere var det Orvilles tur: Han fløy inn i historien, med en luftferd på 36,6 meter i løpet av ca. 12 sekunder.

Flyets hastighet var 54 km/t, i en motvind på 43 km/t, hvilket ga det en reell hastighet over bakken på 11 km/t!

Det gikk smått. Men det gikk! - Damned if they ain't flew, uttalte et eksaltert vitne.                                                 




Kilde: www.vg.no