|
NÆRINGSMINISTER Da det spanske Dragados-verftet fikk den siste, store Snøhvit-kontrakten i vinter, sa Gabrielsen at «næringsministeren» ikke hadde noe verktøy i sin verktøykasse som kunne sørge for at Rosenberg i Stavanger fikk den kontrakten. Men han hadde skrevet brev og holdt seg informert. Den brevskrivende og altså godt orienterte Gabrielsen er en påfallende kontrast til sine kolleger i de andre skandinaviske landene og ellers i Europa - både fra andre høyreregimer og de mer venstreorienterte. Disse statsrådene virker som om de står tidlig opp om morgenen, ifører seg sine dresser og powersuits og kjemper aktivt for arbeidsplassene i landets næringsliv. OGSÅ
DISSE Sørlandske Gabrielsen er markedsfundamentalistisk og omgitt av unge ideologer fra Handelshøyskolen og BI. Oslos finansbyråd André Støylen er en representant for denne typen unge løver. Støylen ble kjent i hele landet da han ved hjelp av Røkke-advokatene i BA-HR kastet hele styret i energiselskapet Hafslund, for så å kunne selge selskapet. Energiminister Einar Steensnæs fra KrF rådet sine partifeller i Oslo til å holde på Hafslund. Næringsminister Gabrielsen ville ikke gi Oslo råd. Fra kretsen av unge løver blir Gabrielsen utstyrt med sånne kvikkheter som at: «Norge ligger til venstre for Kina i statlig eierskap.» KVIKKHETEN Utsalget vil skaffe staten en økt pengeformue som kan brukes til å dekke opp inntektstapet ved omfattende skattelettelser. Målet er tosidig: Skattelettelser gir velstående mennesker mer å rutte med, og kjøper Høyre-velgere fra middelklassen og oppover. Men framfor alt «sulter» skattelettelsene ut staten. De som etter hvert tar over etter høyrestyret, må sette opp skatter og avgifter for å oppfylle sine programmer. Dermed framstår disse partiene som «skatteøkningspartier», og det gir Høyre nye sjanser til å sikre seg ny velgeroppslutning. En utsultet stat må gradere velferdsstaten. Basistilbudet blir enkelt og nødtørftig, mens det åpnes for egenandeler for dem som vil kjøpe seg mer omfattende tjenester av bedre kvalitet. Kodeordet er «valgfrihet». EN NÆRINGSMINISTER Næringsministeren formidler tro på at markedet ordner opp, og at det ikke betyr noe om arbeidsplassene ligger her eller der, i Norge eller Latvia, i nord eller sør. Det er bare penger som teller. Gabrielsen ser ikke ut til å ha medfølelse for menneskene på de arbeidsplassene som blir borte. Han virker ikke som han ser at de er folk som har ektefeller, barn, venner, slektninger, tilhørighet og en selvrespekt som rammes hardt når de må gå den tunge veien til Aetat i stedet for på jobben. Gabrielsen selv har jobb en stund til, men jobber han på jobben?
|
