I dag 17. desember 2003, kl.  16:35, er det nøyaktig 100 år siden Orville Wright fløy den 12 sekunder lange turen som var den første i verdenshistorien hvor en maskin med en mann ombord tok av ved hjelp av egen motor, fløy forover uten å miste fart og til slutt landet på et punkt som lå like høyt som startpunktet.
Vi bringer her det historiske perspektivet redaktøren skrev i sin tid til i boken "Aerodynamikk".

På Kitty Hawk i North Carolina, USA, ble det skrevet flyhistorie da Orville Wright på torsdag kl. 10:35 17 desember 1903 for første gang fløy et fly som var tyngre enn luft. Orville Wright sa etter flyturen som varte 12 sekunder at «det var den første i verdenshistorien hvor en maskin med en mann ombord tok av ved hjelp av egen motor, fløy forover uten å miste fart og til slutt landet på et punkt som lå like høyt som startpunktet». Flyet - Wright Flyer I - hadde en motor på 12 Hk som var plassert litt til høyre oppå den nederste vingen. Til venstre for motoren lå Orville Wright, bak han var det to propellere som ble drevet rundt av kjeder. Flyet tok av på 18 meter lange skinner som lå på bakken. Wilbur Wright sprang ved siden av flyet under avgangen for å støtte vingen. I det flyet tok av ble det tatt et bilde som i ettertid viser det flyhistoriske øyeblikket. Bildet ble tatt av John Daniels fra Kill Devil Life Saving Station. Flyet fløy ca. 35 meter, og de fortsatte med tre turer til den dagen, hvor den lengste varte 59 sekunder og distansen var 260 meter. Både Orville og Wilbur fløy denne dagen.
Men selv om mange tror det var Wright-brødrene som oppfant flyet, så finner man spor av flyving helt tilbake til de greske mytologi. Greske Deadalus og sønnen Ikaros var fanget på øya Kreta. Deadalus laget vinger som ble festet med voks. Med disse vingene flyktet de fra øya, men Ikaros hørte ikke etter sin far og fløy for nært solen slik at voksen smeltet og Ikaros styrtet i havet.

Alle tidlige forsøk på å fly ble gjort med tanke på å etterligne fugler. Det ble laget mange interessante utgaver som ble i hovedsak ble drevet ved hjelp av armer eller føtter. Disse innretningene ble kalt ornithopters. Mange forsøk resulterte i til dels katastrofale ulykker. Mellom 1486 og 1490 laget Leonardo da Vinci 500 tegninger og skrev over 35000 ord om flyving. Det er uvisst om han noen gang prøvde ut disse. Uansett, flyving har - og vil alltid være - dømt til å mislykkes ved hjelp av en persons krefter.

Første gang mennesket fløy var når Pilatre de Rozier og Markgreve d’Arlandes svevde opp i en ballong kl. 13:54 21 november 1783 som var laget av de franske brødrene Montgolfier, Joseph og Etienne. Etter å ha eksperimentert med forskjellige utførelser og med alt fra ender til lam ombord, var det til slutt klart for den første tur med mennesker ombord. Det var en stor menneskemengde som møtte fram i Paris for å bivåne den 8 km lange flukten. Ballongen fikk sin oppdrift fra en flamme som varmet opp luften i ballongen.
 

16 år etter denne ballongferden - i 1799 - kom engelskmannen George Cayley frem med det første konseptet for fly med faste vinger. Men dette ble ikke flydd, men det var mange teorier og fakta som han fremsatte da og frem til 1810 som var banebrytende. Han oppfant også en måte for å teste profiler ved å snurre profilet rundt. En gang i 1853 bygget og fløy han verdens første bemannede glidefly. Han var da 80 år! Året før hadde han publisert en artikkel i Mechanics Magazine som het «Sir George Cayley’s Governable Parachutes». Denne artikkelen ga en fullstendig oversikt over den bemannede glideren, med samme konfigurasjon som dagens fly. Derfor regnes Sir Gorge Cayley som flyets far.

Etter 1853 og frem til brødrene Wright’s historiske flyving, var det mange forsøk på å fly. Det ble brukt alt fra dampmotorer til urverk for å drive propellene rundt (eller Airscrew, som det ble het da).

Det er en person til som fortjener omtale. Det er tyskeren Otto Lilienthal som var den første som konstruerte og fløy en kontrollert glider. I 1889 publiserte Lilienthal en bok som het «Der Vogelflug als Grundlage der Fliegekunst» (Fuglers flyving som en basis for luftfart). Han forsket på, og fremskaffet mange aerodynamiske teorier, som blant annet ble brukt av Wright-brødrene. Lilienthal utførte over 2500 glideflyginger for å samle inn verdifulle data om aerodynamikk og kontroll av flyet. Lilienthal gjorde også en del forsøk med motor på flyet, men uten suksess. Mange mener at han ville ha klart det før Wright-brødrene, men han omkom i et gliderkrasj i 1896.

I 1903 - samme året som Wright-brødrene fløy for første gang, var det en annen amerikaner som nær lykkes i sitt forsøk. Samuel Pierpont Langley gjorde mange eksperiment som kuliminerte i et forsøk 7 oktober. Han prøvde ved hjelp av en katapult fra en husbåt å få flyet sitt i luften. Med assistenten Charles Manley ved kontrollene, og med et stort pressekorps tilstede gjorde de et forsøk som endte i vannet rett etter avgang. Langley trodde dette skyldtes katapulten, og etter å ha modifisert denne gjorde han et nytt forsøk 8 desember. Dette forsøket endte på samme måte som forrige forsøk, men denne gangen gikk nesen på flyet opp, etter at halekonstruksjonen kollapset. Disse krasjene førte til at Langley ga opp forsøkene med å konstruere et motorisert fly.

Avisene og myndighetene anså at utviklingen ikke var kommet langt nok, og at det ville ta mange år før mennesket kunne fly. Derfor var det ingen som tok notis av at Wright-brødrene gjennomførte historiens første motoriserte og kontrollerte flyging. Etter mange nye forbedringer og nye fly, ble det ikke gjennomslag for Wright-brødrene før 1908 da Wilbur fløy i Frankrike og skapte ny giv i den europeiske luftfarten, mens Orville fløy for den amerikanske hæren som kjøpte flyet i 1909.


Arild Nyheim