Mindre makt til fagbevegelsen og større press på de ansatte. Mer arbeid natt og kveld. Det kan bli innstillingen til arbeidslivslovutvalget som skal endre arbeidsmiljøloven.
      

Det er et historisk sus over arbeidet til arbeidslivslovutvalget som skal endre arbeidsmiljøloven. Det kan bli lettere for arbeidsgivere å be ansatte jobbe om kvelden og om natta.

Foreløpig har lite lekket ut fra utvalget som skriver ny lov for arbeidslivet, men Klassekampen har fått tilgang til papirer som viser at utvalget i juni skal diskutere økt bruk av kvelds- og nattarbeid, og svekking av fagbevegelsens mulighet til å stoppe slikt arbeid. Det er voksende uro i LO for at arbeidsmiljøloven fra 1977 skal uthules og ikke lenger først og fremst beskytte arbeidstakerne.

Utvalget har jobbet i halvannet år, og nå er kapitlet om arbeidstid oppe til diskusjon. Forslaget som skal diskuteres i utvalget åpner for at den enkelte arbeidstaker kan bli kalt inn på arbeidsgivers kontor og bli spurt om å jobbe natta. Dagens arbeidsmiljølov sikrer at arbeidsgiver må gå til tillitsvalgte i mange tilfeller når nattarbeid skal utføres.

– Fagforeningsknusing
Det er ikke en gang sikkert at ansatte vil bli spurt før de blir satt til å jobbe om natta. Arbeidsgiver skal ifølge utkastet til ny lov som skal diskuteres i utvalget bare drøfte med arbeidstaker eller tillitsvalgt «dersom det er mulig».

– Hvis nattarbeid bare blir et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skjønner alle hvem som er sterkest i det styrkeforholdet. Jeg synes forslaget nærmer seg fagforeningsknusing, uttaler Roy Pedersen, forbundsstyremedlem i Fellesforbundet.

Å gjøre nattarbeid til et individuelt spørsmål har sin parallell til Stortingets oppmjuking av regelverket for overtid. I februar vedtok Stortinget at arbeidsgiver kan gjøre avtaler individuelt med de ansatte om utvidet bruk av overtid, mens tillitsvalgte blir skjøvet ut på sidelinja.

Arbeidslivslovutvalget har frist til 1. desember med å overlevere sin innstilling.

Gammeldags lov?
Dagens arbeidsmiljølov var en av de siste store sosialdemokratiske reformene fra 1970-tallet, og arbeidsgiverne advarte den gang mot at de mistet mye av styringsretten på arbeidsplassene. Tillitsvalgte og verneombud har i dagens lov mange rettigheter som legger begrensninger på hva arbeidsgiver kan bestemme. Nå legges det i utvalget opp til å reversere mange av forbedringene fagbevegelsen den gang fikk gjennomslag for.

Det har de siste åra har det blitt stadig mer snakk om «det nye arbeidslivet» og at flere ønsker fleksible arbeidstidsordninger. Tillitsvalgte har advart mot fleksibilitetens skyggeside.

– Tanken med arbeidsmiljøloven var å gi den enkelte rettigheter i arbeidslivet og trygghet i hverdagen, i forhold til arbeidsgiver. I tillegg skulle loven hindre at ansatte kunne drive rovdrift på seg sjøl, understreker Pedersen.

Mange unntak
I dagens arbeidsmiljølov er det flere unntak som åpner for nattarbeid i bransjer som hotell og servering. Også utkastet til den nye loven forbyr nattarbeid, men åpner for arbeid om natta hvis «arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for nattarbeid».

– Definisjonen på når nattarbeid er nødvendig blir veldig fleksibel, advarer Pedersen.

Utvalget skjeler også til EUs direktiv om arbeidstid, som har en mer liberal innfallsvinkel til nattarbeid. Den norske loven definerer nattarbeid til perioden mellom klokka 21 og seks. EU-direktivet definerer «natt» til å vare i sju timer, og disse sju timene må omfatte tidsrommet mellom midnatt og klokka fem. Du kan dermed jobbe til midnatt eller starte klokka fem uten at det kalles nattarbeid. Det foreløpige forslaget til utvalget definerer natta til perioden mellom klokka 23 og sju.

Pedersen minner om at de fleste fagorganiserte har tariffavtaler som skjermer dem i større eller mindre grad fra å jobbe på ukurante tidspunkter, men disse avtalene kan komme under press hvis loven svekkes.

Arbeidslivslovutvalget legger også opp til å diskutere mer fleksible arbeidstidsordninger, slik at ansatte kan jobbe lange dager i enkelte perioder, og ta mer fri seinere.

De fire største hovedorganisasjonene på arbeidstakersida er representert i utvalget.

På helsa løs
– Jobbing om natta er ikke sunt, påpeker overlege Håkon Lasse Leira. I mai mottok han Arbeidsmiljøprisen for 2003.

– Vi veit at lange dager og nattarbeid øker risikoen for ulykker. Folk som skal hjem fra nattskift er for eksempel en stor ulykkesrisiko i trafikken, forteller Leira.

Han opplyser at det forskning har dokumentert en sammenheng mellom nattarbeid og en rekke plager, som hjerteproblemer, mage- og tarmsjukdommer og naturlig nok søvnvansker.

Leira liker dårlig at spørsmålet om nattarbeid kan bli en sak bare mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Han trekker paralleller til debatten på 1890-tallet.

– De færreste av oss kan gå ut i arbeidsmarkedet og velge helt fritt, sier Leira, og frykter den ansatte blir den svakeste part når arbeidsgiver tar opp diskusjon om nattarbeid.
                                               



Kilde: www.klassekampen.no