Det er i disse dager et år siden vi startet vår B737 operasjon. Et begivenhetsrikt år med utrolig mange utfordringer. Vi startet opp med 4 fly og har i skrivende stund 8 med 3 Fokker 50 som tilleggsproduksjon.
Vårt rutenett har utvidet seg gradvis til destinasjoner så langt som til sydlige strøk noe som var utenfor vår fatteevne for et drøyt år siden.
Vi var utrolig heldige som fikk så mange teknikere med 737 papirer. De kom fra et trygt og satt miljø med faste rutiner som det naturlig nok må være i en stor organisasjon.
I NAS vokste organisasjonen i rekordfart og hver enkelt hadde nok med å greie de oppgavene han var satt til.
      

Vi opplevde en liten kulturkollisjon i starten. NAS rutiner mot BRA rutiner. Etter som tiden har gått har vi tilpasset hverandre og forhåpentligvis funnet en kombinasjon som passer.
Det var mange uløste oppgaver som sto foran oss. I andre avdelinger kunne det virke som om flyene gikk av seg selv.
Gutta gikk på med krum hals og fikk til tidenes linebil, synes vi. Verktøykasser og verktøybord ble også laget i stand. Vi fikk gradvis bygget oss opp først på OSL og så nå i SVG.
Hangaren på OSL leies sammen med Ben-Air og hver gang vi skal ha fly inn/ut avhangaren må vi flytte 4 ”dyttefly”.
Vi har avtaler med ground handling både i BGO, TRD, SVG og OSL. De står for all tauing av flyene. Vi har en egen traktor i SVG som brukes til og fra maintenance i hangaren. Den måtte vi kjøpe fra Lufthansa da de som var til salgs hos BRA kun var til salgs for alle andre enn oss.

Vi hadde lite hjelpemidler i starten, men etter hvert har utstyr kommet. Det var nok noe panisk innkjøp i starten. Som eksempel var vi så ”heldige” å få kjøpt et gammelt tauestag uten jekk til hjulene fra BRA med ferdige sprekker som kostet nesten mer enn et nytt stag fra Struwing.
Det ble også kjøpt inn utstyr fra Transavia når vi likevel hadde fly på C sjekk.

Flyttingen av basen vår fra BRA hangar til egen foregikk smertefritt. Vi gjorde alt selv. Det var på mange måter vemodig for oss ”gamle” Vi var vant til plassen vår og hadde det trivelig i vårt hjørne. Vi har alltid hatt et godt samarbeide med skiftene. Til alt overmål fikk vi et nyopppusset kontor med utsikt og egen veranda bare måneder før vi skulle flytte ut. Nye naboer flyttet inn under oss. Det var BRA line maintenance. Nå fikk de også langt å gå til lager og bur. Vi var likevel heldige. Vi hadde jo den høyeste stillingen.
Det ble noen smertefulle avslutningsmåneder etter at det ble klart at SAS kjøpte oss ut av vestlandsoperasjonen. Enkelte av våre nye kolleger som hadde mange års fartstid i samme hangar fikk plutselig ikke adgang og en dag jeg kom på jobb virket plutselig ikke nøkkelkortet til noen av oss ”gamle.” Vi fikk inntrykk av at stoppeklokken gikk når vi med luen i hånden måtte be om ekstra hangarplass. Dette og mange småhint som ikke hadde opphav blant gutta på gulvet gjorde flyttingen helt grei.
Det heter seg at en ikke skal brenne broer, og det burde enkelte et eller annet sted i ledersjiktet i BRA legge seg på hjertet.
Etter 30 år i flybransjen vet jeg at det eksisterer enkelte uskrevne regler. Vi hjelper hverandre ved AOG og særlig når flyet er boardet med pax. Jeg vet at lavprisselskapene kom etter de reglene, men vi er også interessert i å ha et samarbeide på kryss av konkurranse. Det er 3dje part som lider når vi ikke får ”låne/kjøpe/leie” flap indikator på første flight SVG-OSL og må kansellere.

Vi har siden 1. juni bygd opp hangaren i SVG. Tilsynet har vært på inspeksjon. Vår egen kvalitetsavdeling har inspisert og vi holder på i høygear i disse dager.
Det er gøy å jobbe et sted der en ser resultater. Vi har korte kommandolinjer og en ledelse som overlater oss stort ansvar. Det gjør godt.
Vi har dessverre vært anonyme i NFO regi. Valg står for døren i høst og denne gang er det heldigvis mange å velge blant. Vi har jo høyt profilerte ex NFO’ere blant oss.

Årets lønnsoppgjør har vært noe helt nytt for oss. Ledelsen ønsker å gi oss aksjeopsjoner istedenfor lønn, og gir oss dermed muligheten for eierskap i egen bedrift.

Det fokuseres mye omkring sikkerhet i lavprisselskaper. Samtlige av oss kommer i fra selskaper som har hatt sikkerhet og høy inspeksjonsfrekvens som en selvfølge. Det er en del av barnelærdommen vår og vi opprettholder denne standarden i NAS.
At selskapene ønsker andre rutiner og inspeksjonsintervaller som er godkjent av både Boeing og norske luftfartsmyndigheter får vi ikke gjort noe med. Dette skjerper oss mer når vi så har flyene inne på inspeksjon.

 

Hilsen styret i avdeling NAS.