Det nærmer seg årsmøtetid i de enkelte avdelinger og valgkomiteene må ut og finne nye kandidater. Det å finne flere kandidater skulle vel ikke by på problemer, da det virker som om engasjementet er stort nå når lederne er i gang med en kynisk effektivisering over hele ”fjøla”…
Allikevel er det mange som ikke har tid til å ta tillitsverv.
Sender derfor inn et gammelt innlegg fra en tidligere tillitsvalgt som også var av de som ofret litt av fritid, familieliv, feriedager (les; fridager) for å sørge for at vi kunne stå samlet mot ledelseskynismen.

 

Noen betraktninger for alle som ikke har tid til å ta tillitsverv

Min farfars farfar arbeidet tolv timer hver dag, også lørdager.
Det ble en arbeidsuke på 72 timer. Han hadde dessuten et gartneri, med et lite hus, var brannmann i det lokale skolekorpset og tenor i sangforeningen. Han klippet selv sine seks barn, halvsålte familiens sko, hugde åtte kubikkmeter ved til vinteren, samt lagde det meste av inventaret selv.

Min farfars far hadde kommet ned i 54 timers arbeidstid.
Han overtok gartneriet og var brannmann. Likeledes var han med i sangkoret. Han klipte ikke sine fire barn og hans vedhugging innskrenket seg til en kubikkmeter, for han begynte å fyre med kull. Inventar var noe man kjøpte.

Min farfar arbeidet 48 timer i uken.
Også han drev gartneriet og var medlem i bandyklubben. Men hadde verken tid til sang eller frivillig tjeneste i brannkorpset. Hans to barn gikk til frisøren. Vedhugging til vinteren? Nei, han hadde jo fått elektrisk oppvarming. Hvordan skulle han ellers få tid til noe i vår oppjagede tid. Han jobbet jo tross alt 45 timer i uka.

Og jeg selv ? 
Jeg har overhode ikke tid til noen ting. Ikke tid til å synge og slett ikke tid til frivillige tillitsverv. Hvordan skulle jeg få tid til det med en slitsom og lang arbeidstid på 36 timer i uken ?
 

Godt valg !
 

Roald Jungård