Nedgangstider har ført til at mange har mistet jobben de siste årene. Arbeidslivseksperter advarer mot at bedriftene nå kutter for kraftig i staben.      

Virksomheter som nedbemanner sier opp for mange, og tenker for lite på hvordan de skal tjene penger, mener arbeidslivseksperter.
– Altfor mange norske virksomheter tenker gammeldags i forhold til nedbemanninger, sier Bjørn Hviding til Dagsavisen.
Hviding, som tidligere ledet lederutdanningen på Handelshøyskolen BI, har sett mange firmaer bedrive hodeløs kutting i staben, for så å gjøre to erfaringer:

Bedriften eller organisasjonen tappes for verdifull kompetanse – som den må kjøpe igjen senere, kanskje for en dyrere penge. Virksomheten lammes, hele organisasjonen er i sjokk og det tar lang tid før man kommer i gjenge igjen.

Forhenværende arbeidsdirektør Ted Hanisch er enig.
– Det legges veldig mye arbeid og penger i ulike typer sluttpakker som ofte har negativ virkning. De koster mye, men virker ofte passiviserende for arbeidstakeren, sier Hanisch.
Forskere som har studert nedbemanningsprosesser i norske virksomheter støtter Hviding og Hanisch kritikk.
– Hovedkonklusjonen var at vi fant et ensidig fokus på nedskjæringer, og for lite på hva man skulle leve av videre. Nedbemanningene hadde dessuten for svak sosial profil, og mange medarbeidere følte seg devaluert. Vi fant også tendenser til at bedriftene slanket seg for mye, sier seniorforsker Øystein Gullvåg Holter ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det i dag 112.000 arbeidsledige i Norge – 21.000 flere enn på samme tid i fjor.

                                                
Kilde: Nettavisen