Beretningen om et varslet «mord»     
Publisert: 26.03.06

Fredagskommentaren fra Stavanger Aftenblad:
Maibruden Braathens ble lovet forlokkende medgift da selskapet på vårparten 2001 inngikk ekteskap med den meget større og til dels dominerende ektemannen SAS.

Arbeidsplasser skulle trygges. Bruden skulle både få beholde sitt eget navn og beskikke sitt bo - omtrent som før. Med konkurransemyndigheter og ministre som forlovere startet de samlivet med et uttalt felles mål om å gi passasjerene billigere billetter og ansatte i luft og på bakke trygg tilværelse.

Nå var ikke samlivet så veldig gammelt før den første alvorlige krangelen nådde allmennheten. For det er klart - det er liten vits å slå sine pjalter sammen dersom man beholder hvert sitt hus, hver sine møbler, avisabonnement, strøm - man sparer ikke kostnader på det viset.

I SAS/Braathens-fusjonen var det bakkemannskapene som fikk merke det først. For å minimalisere krangelen om hvis «hus» som skulle beholdes, solgte de like godt ut begge og leide nytt. Det var i alle fall det de Braathens-ansatte trodde. Slik ble det ikke. I SGS (Scandinavian Ground Service) - det nye selskapet for bakkeansatte som skulle serve begge selskapene - var det de SAS-ansatte som ble foretrukket.

Og slik er det jo gjerne med fusjoner - de store spiser de små. Lykkelig sameksistens finner man få, om noen, eksempler på.

Derfor kommer det ikke som noen overraskelse verken på analytikere, konkurrenter eller ansatte når SAS-ledelsen nå kunngjør at de skal fortsette med kun ett selskap til å betjene det norske rutenettet. Ryktene har svirret lenge. Rykter som flyselskapene selv har gjort lite for å tilbakevise.

Spørsmålet nå er bare hvilket; SAS? Eller Braathens? Eller et helt nytt selskap?

Det er ikke vanskelig å se fornuften i en slik beslutning. Men hva er det som har endret seg så radikalt siden SAS-ledelsen 21. mai 2001 uttalte at «Braathens vil bestå som eget varemerke og eget selskap. Arbeidsplassene i de to selskapene trygges»?

Mye har endret seg. Like lite som andre bransjer er luftfarten statisk. Billigselskapene har bitt seg fast. Kundene er prisbevisste. 11. september bidro til krakk i lufta. Kostnader måtte kuttes. Dramatisk. Kundene - flypassasjerene - forholder seg i all hovedsak til to ting: Pris og frekvens. Sikkerheten forutsetter de.

Braathens har hele tiden vært det mest kostnadseffektive av de to og har bidratt med solide tilskudd til konsernet. Likevel må de spare. Ifølge Dagens Næringsliv konkluderer eksperter med at SAS-konsernet må kutte kostnader med 1,5 milliarder kroner. For Braathens isolert er tallet 500 millioner. Når da lønnskostnadene i selskapet utgjør vel en tredjedel, er det lett å trekke konklusjonen at det blir kutt i lønninger, kutt i antall ansatte, og de som blir igjen må jobbe mer.

Men det er mer enn arbeidsplasser og kostnadsbesparelser som inngår i regnestykket konsernledelsen og deres innleide konsulentkorps nå må gjennom. Det handler om goodwill, om merkenavn, om tradisjon og historie.

Og det må fortone seg som et valg mellom pest og kolera.

For det nye selskapet skal, ifølge SAS-sjef Jørgen Lindegaard, ikke bare betjene innenriksrutene, men også flygningene ut av Norge. Dermed har de - i alle fall et stykke på vei - bruk for et internasjonalt merkenavn. Og det er SAS.

På den annen side: Braathens er norsk flyhistorie. Det er sterke følelser knyttet til «The Norwegian Flag Carrier» (Det er jo nettopp det Norwegian og Bjørn Kjos har forstått når de utstyrer sin flypark med norske nasjonalhelter på halen)

Braathens er like norsk som Melkesjokolade (Norske eiere eller ikke - melkesjokoladen er norsk. Freia er norsk. Det skjønte til og med amerikanerne.) Det nye selskapet skal i alt overveiende grad betjene det norske marked. I den grad de skal våge seg på ytterligere utenlandssatsing, så er det med nordmenn som passasjerer.

Storebror aldri så mye - konsernledelsen bør tenke seg om mer enn én gang før de vraker merkevaren Braathens: Historien - følelsene - flagget - folket.



Kilde: www.aftenbladet.no