
De fleste taper på
omstilling
Publisert: 11.10.04
Både eierne, de ansatte og samfunnet
taper som oftest på omstillinger. De eneste som kommer ut i pluss
er lederne, selv om de har ansvaret for at ting går galt, sier
professor Per Øystein Saksvik ved NTNU til Aftenposten.
Vær på vakt når det
varsles at din virksomhet skal gjennom en omstillingsprosess!
Advarselen kom fra professor Per Øystein
Saksvik under Arbeidsmiljøkongressen i Bergen nylig. Saksvik, som hører
hjemme ved Psykologisk institutt på NTNU i Trondheim, har arbeidet
mye med fenomenet omstillinger. Og hans konklusjoner er klare - og
knusende:
Skaper
utrygghet
- Omstillinger skaper en grunnleggende utrygghet i hele
bedriftskulturen. De er særlig sykdomsskapende for alle dem som
utstøtes. Men det er ikke enkelt å bli igjen, heller. Vi ser klare
tegn til sorgreaksjoner, først og fremst i avdelinger med sterke
kutt i bemanningen. Og de menneskelige og sosiale kostnadene ved
slike prosesser er det storsamfunnet som blir belastet med, påpeker
han. Ifølge Saksvik er det mer unntaket enn regelen at virksomheten
oppnår de målene som var satt for selve omstillingen, selv om
motivet gjerne er økonomisk vinning og høyere effektivitet.
Ryddegutter
- Forskningen viser at omstillinger er drevet frem av hensynet til
kortsiktig fortjeneste, kombinert med ledernes egne ønsker om å
fremstå som effektive og handlekraftige ryddegutter. Men over
halvparten av alle omstillinger mislykkes, ut fra de mål lederne
selv opererer med. Allikevel tror jeg denne utviklingen, preget av
omstillingskåthet, vil fortsette. Stabilitet er ikke akkurat tidens
trend, sier Saksvik syrlig.
Han er klinkende klar på hvorfor ting går
galt når virksomheter skal omstilles:
- Få toppledere er flinke på dette
området. De mangler rett og slett kompetanse, lærer sjelden av
egne eller andres feil, er dårlige til å kommunisere og forstår
ikke hvilken grunnleggende utrygghet slike prosesser skaper i egen
organisasjon.
Dårlige
eksempler
- Lederne er som oftest mer opptatt av egen karrière enn
virksomhetens ve og vel, og er klare til å forlate skuta i
fallskjerm hvis ting går galt. Sagt på en annen måte: Lederne går
foran med et dårlig eksempel.
Og når de ansatte reagerer med frykt,
blir dette gjerne avfeid av de samme lederne som irrasjonelt. Men en
slik frykt er i høyeste grad rasjonell, ut fra de ansattes ståsted,
påpeker han.
Saksvik avfeier tanken om at dette er
prisen vi alle må betale for å leve i et rikt samfunn, hvor det å
være konkurransedyktig betyr stadig mer:
- Det finnes god faglitteratur, kunnskaper og fagfolk som kan mye om
dette feltet, sier han og fortsetter: - Og det er flere lett
tilgjengelige oppskrifter på hvordan en omstilling skal lykkes. Men
de blir ikke brukt av ryddeguttene. De vil ikke innse at det dreier
seg om en prosess som må gjennomgås trinn for trinn. I stedet
sverger de til kjappe og brutale inngrep. Og da går det som oftest
galt.
Aftenposten / Kilde: http://www.aftenposten.no/jobb/article887789.ece
|