Både eierne, de ansatte og samfunnet taper som oftest på omstillinger. De eneste som kommer ut i pluss er lederne, selv om de har ansvaret for at ting går galt, sier professor Per Øystein Saksvik ved NTNU til Aftenposten.

Advarselen kom fra professor Per Øystein Saksvik under Arbeidsmiljøkongressen i Bergen nylig. Saksvik, som hører hjemme ved Psykologisk institutt på NTNU i Trondheim, har arbeidet mye med fenomenet omstillinger. Og hans konklusjoner er klare - og knusende:

Skaper utrygghet
- Omstillinger skaper en grunnleggende utrygghet i hele bedriftskulturen. De er særlig sykdomsskapende for alle dem som utstøtes. Men det er ikke enkelt å bli igjen, heller. Vi ser klare tegn til sorgreaksjoner, først og fremst i avdelinger med sterke kutt i bemanningen. Og de menneskelige og sosiale kostnadene ved slike prosesser er det storsamfunnet som blir belastet med, påpeker han. Ifølge Saksvik er det mer unntaket enn regelen at virksomheten oppnår de målene som var satt for selve omstillingen, selv om motivet gjerne er økonomisk vinning og høyere effektivitet.

Ryddegutter
- Forskningen viser at omstillinger er drevet frem av hensynet til kortsiktig fortjeneste, kombinert med ledernes egne ønsker om å fremstå som effektive og handlekraftige ryddegutter. Men over halvparten av alle omstillinger mislykkes, ut fra de mål lederne selv opererer med. Allikevel tror jeg denne utviklingen, preget av omstillingskåthet, vil fortsette. Stabilitet er ikke akkurat tidens trend, sier Saksvik syrlig.

- Få toppledere er flinke på dette området. De mangler rett og slett kompetanse, lærer sjelden av egne eller andres feil, er dårlige til å kommunisere og forstår ikke hvilken grunnleggende utrygghet slike prosesser skaper i egen organisasjon.

Dårlige eksempler
- Lederne er som oftest mer opptatt av egen karrière enn virksomhetens ve og vel, og er klare til å forlate skuta i fallskjerm hvis ting går galt. Sagt på en annen måte: Lederne går foran med et dårlig eksempel.

Saksvik avfeier tanken om at dette er prisen vi alle må betale for å leve i et rikt samfunn, hvor det å være konkurransedyktig betyr stadig mer:
- Det finnes god faglitteratur, kunnskaper og fagfolk som kan mye om dette feltet, sier han og fortsetter: - Og det er flere lett tilgjengelige oppskrifter på hvordan en omstilling skal lykkes. Men de blir ikke brukt av ryddeguttene. De vil ikke innse at det dreier seg om en prosess som må gjennomgås trinn for trinn. I stedet sverger de til kjappe og brutale inngrep. Og da går det som oftest galt.




Aftenposten / Kilde: http://www.aftenposten.no/jobb/article887789.ece