Pensjonskonferansen ble arrangert av  El. og IT Forbundet. Forbundets leder Hans Felix  innledet konferansen med å dra opp noen stolper til debatten. Han mente bl.a. at fremtidsperspektivet Pensjonskommisjonen la til grunn, virket noe mangelfull og en bør kunne akseptere en noe høyere skatt for en akseptabel pensjonsordning. Videre var han positiv til private pensjonsordninger, men da som et supplement og at dette ikke måtte gå på bekostning av den offentlige ordningen.   Det var også svært  viktig å opprettholde førtidspensjonsordningen (AFP).

Opplegget virket profesjonelt ved bruk av både video og annen presentasjonsteknikk.

Deltakerlisten bar også preg av at  forslagene til pensjonsordninger har stor interesse. Bredden og interessefeltene til foreleserne var omfattende. Noe som også viste seg i innleggene fra foreleserne.

Nedenfor vil jeg komme nærmer tilbake til de enkelte foredragsholderne og deres standpunkt .

Først ute var:

Helge Eide - statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.

Tema: Velferd og pensjon sett i lys av pensjonskommisjonens innstilling,

Dagens folketrygd kom i 1967. Et nytt pensjonssystemet må ha en lang levealder. I 1967 sto det fire yrkesaktive bak hver pensjonist, i 2010 vil det være halvparten. Dagens pensjonssystem er ikke bærekraftig, og vi risikerer å sende regninga til våre barn, sa Eide.

Han poengtert at en må ha en bred enighet om en ny pensjonsreform.

Ordningen må være robust med hensyn til langsiktighet vedrørende befolkningsendringer eller politiske strømninger.

Oljefondet utgjør bare 1/3 av pensjonsforpliktelsene. Han mente at optimister tror oljefondet vil bli på en størrelse på ca. 2x BNP. (Vil utgjøre a 25.000,- per person i pensjon) Det fremgår ikke av regnestykket til Eide fremtidige pensjonsinnbetalinger.

Pensjon må sees i sammenheng til inntekt. I 1967 var pensjonsforskjellene større en nå. og det nye forslaget vil ikke bli så store som i 1967.

Hovedprinsipp - premiere arbeid.

Sverre Myrlie - medlem av Pensjonskomisjonen.

Tema: Hovedpunktene i Pensjonskommisjonens innstilling.

Han tok for seg hovedpunktene i innstillingen og pekte på utfordringen samfunnet står ovenfor. Det er flere modeller for fremtidens pensjonsordningene.

• Vi kan regne med å stå lengre i arbeidslivet. 
• Stortinget kan også innføre lavere pensjoner som følge av flere i pensjon.
• Øke skatten, men da er det viktig at folk har en jobb man kan skatte av,
• Stortinget prioritere annerledes ved å overføre midler fra en samfunnssektor til en annen og bruke på pensjoner. Det siste tror jeg ikke vil skje, sa Myrli.

Det er bred enighet i Pensjonskommisjonen om:

• Det skal være sammenheng mellom inntekt og pensjon (< kr.475.000,-)
• Grunnsikring ved garantipensjon
• Livsopptjening og  omsorgsopptjening
• Delingstall for stigende levealder. Økt levealder med 1 år gir 8 måneder lengere jobb.
• Fleksibel pensjonsalder. (Kommentar: Det virker som om kommisjonen er mer nyansert  enn det som står i innstillingen.
• Egen pensjonspremie - relatert til inntekt. Pensjonsutbetaling reguleres med basis i en kombinasjon av lønns- og prisutviklingen.
• Statlige pensjonsfond.
• Nytt fondsprinsipp
• Enklere offentlig tjenestepensjon (I dag har en krav på 66% etter 30 år)
• Gjennomgå særaldersgrenser
• Utrede uførepensjon. (11% av den yrkesaktive perioden er uføretrygdet)
• Bedre informasjon om pensjon.
• Gradvis innføring fra år 2010.
• Personer født f.o.m. 1965 følger de nye reglene.
• Personer født mellom 1951 og 1964 - overgangsregler mellom ny og gammel folketrygd.
• Personer født før 1951 følger de gamle reglene.

Etter disse to innleggene var det tid for diskusjon.

Begge fordragsholderne var enige om at tallgrunnlaget for fremtidig utvikling var usikre.

De mente også at det er uriktig å planlegge med arbeidsinnvandring for å opprettholde dagens pensjonsordning.

Eystein Gjelsvik - LO 

Tema: Fremtidens pensjonsordning

Oljefondet vokser langt raskere enn forutsatt. Pensjonskommisjonen sier fondets vekst kun er en dråpe i havet når gjeldsbyrdene øker til kommende pensjoner. Vi har regnet litt på dette, og med oljepris på rundt 140 kr. fatet, i dag er prisen langt høyere, vil oljefondet vokse med 200 milliarder kroner hvert år fram til 2010, mens folketrygdens forpliktelser vil øke med 150 milliarder kroner årlig i samme periode. Det er ingen grunn til bekymring. Pensjonskommisjonens mange forslag vil gi mindre pensjoner til alle, så hvorfor endre et system som alt er godt, sa Gjelsvik.

Han ønsker at  Oljefondet fonderes og at  tilleggspensjonen også blir fondsbasert.

Alternativer er ikke bra. De private ordningene vil gi:

• Økte driftsomkostninger
• Tap ved skifte av jobb
• Ekstra kostnader for å ansette eldre og kvinner
• Makro ustabilt (Aksjemarked - forsterke svingningene)
• Beskjeden besparelse på lavlønte's bekostning.

• Ingen private ordninger kan erstatte Folketrygden
• Det vil forsatt være behov for supplerende ordninger. Utfyllende,  ikke erstattende.
• Ordningene må være tverr-gående eller brede for å oppnå avlasting av risiko og kostnader.
• Den enkelte bedrift blir for kortsiktig og upålitelig til å stå 40 års forpliktelser.
• Behov for forutsigbare kostnader.

Tor Hersoung - NHO.   

Tema:  Pensjonsrettigheter, bedriftens ansvar 

Utredningsdirektør Tor Hersoug fra NHO representerte arbeidsgiverne på konferansen. Han startet med å peke på de mange paradoksale standpunktene i debatten. - Det heter at folketrygden ikke gir nok, vi må ha en tjenestepensjon på toppen. Men dagens system er heller ikke rettferdig for det enkelte, provoserte Hersoug. Og det stemmer lite med de politiske partienes snakk om inntektsutjevning. I følge Hersoug er offentlig sektor en av verstingene. Her får du full opptjening etter 30 år, og lønna fra siste yrkesaktive år danner grunnlaget for pensjonen. Dette stimulerer ikke til å yte litt ekstra, og det er uvirkelig at dette skal gjelde for hele samfunnet.

Tjenestepensjon er et "frynsegode" . Innskuddspensjonsordningen gir mer oversikt, stabile og påregnelige kostnader. NHO ønsker pensjonsordningene avklart lokalt. Alternativer kan bli at en setter arbeidsplasser i fare.

Skal bedriftspensjonsordningene gjøres obligatorisk må dette gjelde for lnnskuddsordningen.

Målet må være å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen.

NHOs kommentarer til innstillingen var bl.a.:

• Opptjening etter livsinntektsprinsippet.
• Lavere regulering av løpende alderspensjon.
• Innføring av delingstall. (levealder)
• Belønning for å stå lengre i jobb.
• Obligatorisk arbeidspensjon i tillegg (Innskuddspensjon) og øvrige tjenestepensjon bør kunne innregnes i tidligpensjon. (Kan gi lavtlønte mulighet til tidligavgang) 
• Ikke-obligatorisk tjenestepensjon må tilpasses slik at insentivene for lengre arbeid ikke undermineres.

Tove Stanes - Forbundet.

Tema: Pensjonsreformen - offentlige tjenestepensjoner i fare.

Pensjonskommisjonen innstilling må bli en viktig tema ved Stortingsvalget i 2005. Tove Stagnes, første nestleder i Fagforbundet, vil at forslagene til reform må ut til velgerne etter at landets folkevalgte har diskutert regjerningens utspill neste vår. Pensjonskommisjonen innstilling vil gi mindre pensjon til store yrkesgrupper sammenlignet med dagens system. Alternativet er privatisering, men det vi vil bli mer kostbart. Dagens folketrygd er den mest effektive med lave driftskostnader sammenlignet med private alternativer.

Hun la i tillegg vekt på bl.a.:

• Tjenestepensjon må ikke erstatte folketrygden.
• Folketrygdsystemet sette fra arbeidsmarkedet er absolutt best.
• AFP skal/må forsette etter 2007.  Kan kun endres gjennom forhandlinger.
• Særaldersgrenser å opprettholdes.
• Besteårsreglen eller allårsreglen må utredes nærmere. (mange problemer)

Dag Vidar Bautz - KS  Arbeidsgiversiden.

Tema: Pensjonsreformen og kommunene

Pensjonskommisjonen behandlet den offentlige tjenestepensjon for overflatisk, poengterte Dag Vidar Bautz. Det er ikke bare å endre inngåtte avtaler.

Pensjonskommisjon har ikke behandlet uførepensjon. Svært uheldig. KS området er overrepresentert i uførepensjon.

I dag benytter KS bruttoordning basert på sluttlønn. For arbeidsgiversiden gir dette ukontrollerte kostnader. Derimot har arbeidstakeren full innsikt i pensjonsnivået.

Et utvalg ser på dette. Kan gi en endret delingsmodell. I dag betaler arbeidstakeren 2%. Den kan bli justert noe opp.

KS ønsker forsatt bruttoordning,

• men hvor en da har fjernet sluttlønnsprinsippet
• Allårsreglen/lønn bør kunne innføres.

Kristin Mile  - Likestillingsombud

Tema: Likestilling eller forskjellsbehandling.

Spørsmålet om likestilling har vært en av de meste heftige punktene i diskusjonene rundt Pensjonskommisjonens forslag.
- Pensjonskommisjonen burde ha vært mer dristig, sa likestillingsombud Kristin Mille. Hva med å gi alle voksne med barn under 10 år pensjonspoeng uavhengig om det er mor eller far som får dem. Mange yrkesaktive ønsker å kunne kombinere karriere og familie. Et virkemiddel til å fremme likestilling kan være å gi pensjonspoeng til de som velger omsorg framfor jobb i en periode. Et slikt utgangspunkt vil bidra til likestilling, men også gi et fødselsoverskudd, sa Mille.

43% av kvinnene arbeider deltid. Av disse arbeider ca. 100.000 ufrivillige deltid. Ordningen bør gi insentiv til flere barnefødsler.

Deling av pensjonspoeng er ønskelig.

Chalotte Koren - Forsker NAVO

Tema: Trenger kvinner et annet pensjonssystem enn menn?

Forsker Charlotte Koren, NOVA, var siste innleder på konferansens første dag. Litt humoristiske hadde hun regnet seg fram til at det vil være full likestilling i Norge i 2103. Og om pensjonsreformen mente hun dette. - Vi trenger ikke regelen om at de 20 beste tellende inntektsår. Omsorgspoeng vil være er mer målrettet, og for eksempel kan man velge å gi omsorgspoeng tilbake i 1967. Det vil fremme likestilling, mente Koren.

Hun vektla bl.a.:

• En minstesikring eller en pensjon basert på inntektsgrunnlaget som yrkesaktiv er nødvendig. 
• Etterlattepensjon bør styrkes
• Deling av barneomsorg
• Inntekt < 1G (grunnbeløpet) gir ikke bare dårlig lønn, men også bortfall av pensjonsår.
• Vi trenger ikke besteårsreglen, omsorgspoeng er mer målrettet.
• Gi omsorgspoeng tilbake til 1967.
• Bryte minstepensjonsfellen.
• Likebehandling av poeng mellom ektefeller.

Stein Regård - LO

Tema: Arbeidstakernes rettigheter.

Stein Regård så ikke de store alternativene til Folketrygden. Pensjonsutgiftene blir ikke borte selv om folketrygen bygges ned. I stedet fører dette til at den private delen økes dersom vi ikke skal senke det generelle pensjonsnivået.

Pensjonskommisjonen har ikke egnet på den totale konsekvensen av pensjonsforslaget.

Kostnadene til administrasjon øker også ved mer privatisering. 

Oljefondet MÅ øremerkes pensjon. Verdien av oljefondet er underestimert.

Carsten O. Five

Tema: Pensjon: pyramidespill eller kanelboller?

Folk sier pensjon er komplisert, men det er det ikke, sier rådgiver Carsten O. Five. Jeg har møtt mange bitre kvinner som forteller at hadde de visst hvordan det er å leve som minstepensjonist ville de ha gjort det annerledes. Også ved skilsmisser taper kvinner, mange er ikke klar over at de kan kreve kompensasjon for pensjon, sier Five.

- Nå må vi bruke tid på pensjonsdebatten, og ikke la det bli en hastesak. Det blir å lure folk. Når regjeringen kommer med sitt utspill må partiene ta sine standpunkter, og så må folk engasjere seg, fordi det er en viktig sak for dagens og kommende generasjoner. Det må vi ta på alvor, sier Carsten O. Five.

I forbindelse med behandlingen av pensjonsforslaget så han for seg konflikter bl.a. relatert til bestårsreglen og særaldersgrensene.

Konklusjon.

Konklusjonen etter to dagers konferanse var positiv.  Det fremkom tanker og synspunkter fra forskjellig interesseparter.  Det ble til tider bli svært mye.

Forslaget til pensjonsreformen virker omfattende. Det er mange aktører på banen og jeg kan vanskelig se at behandlingen av pensjonsreformen kan gjøres i hurtigtogsfart.

Flere av foredragsholderne  vektlag betydningen av en bred enighet om  pensjonsreformen. Langsiktighet er helt avgjørende. En kan ikke risikere press på den nye Folketrygda avhengig av økonomiske svingninger eller politiske strømninger.

Deler av den andre dagen sto til disposisjon for pensjonsselgere. Det kunne vi antagelig ha unnvært. Men sett under ett var konferansen nyttig.

Vi står ovenfor to utfordringer. En som relaterer seg til pensjonsreformen og den politiske behandlingen rundt denne. 

Det andre er av mer lokal art. NFO bør samarbeide med andre fagforeninger om pensjon på lokalplanet. Avtaler må skrives. Kvaliteten på avtalene vil i store trekk være  avhengig av hvor godt de forskjellige foreningen kan samordne sine ønsker.  Her har NFO  noe å ta tak i.  

Notater er ført i pennen av referenten på konferansen supplert med egne notater.

Kjell Paulsen