De siste dagene er søkelyset igjen blitt satt på flysikkerheten her til lands. Flymekanikere hevder at SAS av sparehensyn ikke gjennomfører de tekniske undersøkelser selskapet har forpliktet seg til. Og Luftfartstilsynet har store problemer med å oppfylle sine forpliktelser i fremtiden på grunn av flyttingen til Bodø. Fra før er det stilt kritiske spørsmål til om Avinor med sin nåværende organisasjons- og finansieringsform er i stand til å ivareta sitt ansvar for flysikkerheten på en tilfredsstillende måte.

I alt sikkerhetsarbeid gjelder det å være føre var. Derfor er det all grunn til bekymring når ulike aktører stiller kritiske spørsmål ved om myndighetene har gjort alt som står i deres makt, for å forebygge ulykker i flytrafikken. Det ytterste ansvaret for dette livsviktige arbeidet ligger hos samferdselsministeren, og det er avgjørende viktig at ansvaret ikke pulveriseres. Likevel er det flere enn samferdselsminister Torild Skogsholm som må svare for seg.

Skogsholm kom med en i beste fall kontroversiell påstand da hun i går sa til Aftenposten at flyteknikerne kommer med sine advarsler om flyselskapers manglende sikkerhetskontroll fordi teknikerne frykter for sine egne arbeidsplasser. En statsråd skal vokte seg vel for å uttale seg på en måte som kan bli tolket som forsøk på ansvarsfraskrivelse.

Likevel stiller Skogsholm et betimelig spørsmål når hun undrer seg over hvorfor flyteknikerne ikke har dokumentert de angivelige sikkerhetsproblemene overfor Luftfartstilsynet eller Samferdselsdepartementet. Flyteknikerne svarer med at deres materiale må vurderes av en uavhengig granskningskommisjon. Selv om teknikerne hevder det motsatte, er det vanskelig å tolke dette som noe annet enn mistillit til Luftfartstilsynet. Men uavhengig av dette svekker teknikerne sin egen troverdighet så lenge de unnlater å dokumentere sine påstander.

Troverdighet er i ferd med å bli et problem også for Luftfartstilsynet, men hovedansvaret for det ligger ikke hos tilsynet selv, men i storting og regjering. Vedtaket om å flytte Luftfartstilsynet fra Oslo til Bodø på tross av en rekke advarsler fra tilsynets ledelse og ansatte og andre i luftfartsmiljøet, kan vise seg å bli skjebnesvangert.

Det er nemlig ikke i samsvar med Luftfartstilsynets virkelighet når utflyttingens politiske far, tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman i sin bok "Blue Notes" skriver at tilsynene "vil ha lettere for å rekruttere gode folk når de ikke behøver å konkurrere med alle andre offentlige og private virksomheter i hovedstaden". Bare halvparten av de 34 stillingene som ble utlyst i første runde i forbindelse med opprettelsen av tilsynets kontor i Bodø, ble besatt. I annen utlysningsomgang var bare en fjerdedel av søkerne kvalifisert til stillingene de søkte på, og til 14 av de 40 stillingene var det ikke en eneste søker.

Samferdselsministeren har helt rett når hun sier at slik kan det ikke fortsette. Men ansvaret er hennes, og hun kan bli tvunget til å velge mellom å omgjøre utflyttingsvedtaket eller å redusere flysikkerheten. Utfallet sier seg selv. Hensynet til sikkerheten må gå foran.
 

Lederartikkel i Aftenposten.


Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/article913432.ece