|

Får lite ros på
jobben
Publisert: 26.05.05
En stor del av norske arbeidstakere
opplever i liten grad å få ros og
anerkjennelse fra sjefen eller
kollegaene. Rundt åtte av ti føler at de
ikke får utnyttet talentet sitt på
arbeidsplassen.
– Mens de fleste trives på jobben og
føler seg rimelig sikre på hva som
forventes av dem, er det bare 16 prosent
av arbeidstakerne som føler at de får
brukt talentet sitt på jobben. Det sier
Egil Sandvik i HumanKapitalGruppen, som
har stått bak medarbeiderundersøkelser i
rundt 60 norske virksomheter de siste
fem årene.
– I Norge har vi veldig flinke folk, med
høy utdanning, men vi er ikke flinke til
å bruke dem i forhold til talentene. Det
fokuseres alt for lite på hva folk kan
bli gode til, sier han.
Lønnsomt engasjement
Kortselskapet Teller var i 2001 blant
Norges første bedrifter som begynte å
systematisk måle talentutnyttelse og
utvikling hos sine ansatte. To ganger i
året svarer samtlige medarbeidere på
seks spørsmål om forventninger,
hjelpemidler, talentutnyttelse, ros,
omsorg og utvikling på arbeidsplassen.
Alle ansatte har også egne workshops,
hvor de kommer med tiltak som kan øke
engasjementet.
– Resultatene fra undersøkelsene våre
har i løpet av fire år med målstyrt
arbeid bedret seg med 16 prosent.
Samtlige ledere måles på utviklingen i
sin avdeling, og dette arbeidet er svært
godt forankret på toppledernivå – helt
inn i styrerommet, forteller
organisasjonssjef Arnhild Sivertsen.
Personalbonus
I Teller er utviklingen av medarbeiderne
et kriterium for bonusutbetalingen til
alle ledere med personalansvar. Det
målrettede arbeidet har ført til at
Teller er blant de beste selskapene som
måles i Norge.
Den mest positive utviklingen har Teller
hatt i kundeservicemiljøene, som
tradisjonelt tilhører slitasjeyrkene.
– Her har det historisk vært lave
resultater på humankapital-siden. Vi har
jobbet systematisk med å legge
forholdene til rette for at disse
verdifulle medarbeiderne skal føle at de
får utnyttet sitt potensial, sier hun.
Og resultatene er klare: – De ansatte er
engasjerte og fornøyde, og
kundemålingene viser en fantastisk
kundetilfredshet. Det er ingen tvil om
at dette arbeidet har en direkte effekt
på bunnlinja.
Engasjement skaper resultater
I løpet av de siste fem årene har et
hundretalls norske bedrifter tatt i bruk
systemer for å måle humankapitalen i
virksomheten i henhold til den metoden
Sandvik skisser.
– Det finnes mye dokumentasjon på at
grupper av engasjerte medarbeidere har
større sannsynlighet for å skape gode
resultater. Det kan gi seg utslag i økt
lønnsomhet og produktivitet, men også
lavere sykefravær og fornøyde kunder,
sier Sandvik.
– Tidligere har vi hatt disse
undersøkelsene av
medarbeidertilfredshet, men så viser det
seg at det ikke fører mye med seg. Fordi
medarbeiderne i Norge er tilfredse.
HR inn i varmen
Det er ikke bare i Tellers styre at HR
er kommet på dagsorden. Ifølge
førsteamanuensis Bård Kuvaas ved
Handelshøyskolen BI, er det en vridning
internasjonalt mot at HR-arbeid er blitt
mer stuerent på toppnivå. Det har i
større grad kommet et økonomisk fokus i
HR-arbeidet.
– Det er klart at hvis toppledere
virkelig mener at de ansatte er
virksomhetens viktigste ressurs, da bør
HR være representert på strategisk nivå.
Vi trenger strategikompetanse,
økonomiforståelse og markedsforståelse
innen HR-faget, men vi trenger ikke rene
økonomiske teorier – fordi det handler
om mennesker. Det blir helt galt å bruke
økonomiske teorier i stedet for
psykologiske når det handler om
mennesker, det vet vi, sier Kuvaas.
Han legger til at økonomiens modeller
har som forutsetning av arbeidere i
utgangspunktet er late og uinteresserte,
eller til og med svindlere.
– Hvis man utvikler et system som skal
forhindre et fåtall av gratispassasjerer
og unnalurere, blir det
selvforsterkende. Man risikerer at flere
faktisk blir det.
Ruth Høyland Jønsrud / Kilde:
http://www.pressekontoret.no/default.asp?t=a&v=666
|
|
 |
|
|