SAS Braathens har fått mye pepper i pressen de siste dagene. Våre passasjerer og pressen raser over dårlig punktlighet og regularitet. Det er ingen tvil om at teknisk punktlighet og regularitet de siste to årene har hatt en negativ utvikling. Dette kommer neppe som noen overraskelse verken på ledelsen eller oss. Man reduserer ikke vedlikeholdskostnadene med to milliarder årlig, uten at det går ut over produktet i andre enden. Skal vi overleve som selskap må vi få opp punktlighet og regularitet. Hva kan gjøres for å bedre på situasjonen?

1. Reservefly
Vi som har vært med i gamet noen år husker godt at vi på Fornebu hadde reservefly. En periode hadde vi sågar to reservefly stående. Vi vet av erfaring at tekniske feil vil oppstå i løpet av en dag. Et reservefly på Gardermoen vil være med på å bedre punktlighet og regularitet. SAS Braathens opererer i dag en flyflåte på 53 B737 uten et eneste reservefly.

2. La teknikerne gjøre Pre Flight Check, på Gardermoen (teknisk base)
Når forsinkelsene oppstår, forsterkes de gjerne ved at crew som kommer sent inn, skal over på et annet fly. Dermed forplanter forsinkelsene seg og vi får en lavine effekt av forsinkelser.
Det første kapteinen gjør når han kommer over i en ny maskin er å kle på seg yttertøy og gå ut for å gjøre den tekniske kontrollen av flyet. Den samme kontrollen som teknikerne gjorde tidligere. Dermed øker forsinkelsene ytterligere med 10 minutter. Gang det opp med antall frekvenser så blir det et stort volum. Dette er kostbare minutter. Folk mister forbindelsene sine osv. La teknikerne gjøre denne kontrollen når flyene er på Gardermoen. Dette er en oppgave vi kan greie med de resursene vi har i dag og som kan settes i gang i morgen. Punktlighet og regularitet vil få en betydelig forbedring.

3. Delesituasjonen
Det har en lengre periode vært problemer med tilgang på deler. Før hadde vi for det første flere deler liggende i Oslo, samt at vi kunne kannibalisere deler fra fly som sto inne i dokka til overhaling. Nå står det ingen fly i dokkene, så vi er totalt avhengige av å få deler fra hovedlageret i København. Her er det alt besluttet at flere deler skal tilbakeføres delelageret i Oslo. Det er vel de samme delene vi for to år siden sendte nedover til København, da det var så lønnsomt å sentralisere.

Noe må i alle fall gjøres skal vi beholde passasjerene våre. Selv pendler jeg til og fra Kristiansand hver uke. Jeg tror jeg kan telle på en hånd, de gangene ettermiddagsruten OSL-KRS har vært i rute på fredagene. Forsinkelse er regelen, ikke unntaket. Slik kan det ikke fortsette.

Til slutt et lite hjertesukk. 7. januar ser det ut til at vi ender ut i en lovlig arbeidskonflikt. En gå sakte aksjon. Det er det siste vi trenger nå. Vi er for tredje år på rad tilbudt null. Vi har i de tre siste årene tapt 9.2 % i kjøpekraft vis a vis gjennomsnittet i Norge. Det får sandelig holde.
 

Knut Grønskar


Se også hva Redaktøren skriver…