Noen ord og tanker om strategi og taktikk.  

   

Først av alt , la meg etablere noen fakta:

Jeg arbeider som flytekniker ved BTS på Sola og har vært NFO-medlem i snart 10 år.

Jeg er ikke et sentralt medlem av aksjonskomiteen på Sola.

Det jeg skriver står for min egen regning og er ærlig og oppriktig ment. Dersom noen skulle være dypt uenige med meg forventer jeg at reaksjonene kommer under fullt navn og i full offentlighet, ikke i form av telefoner til meg og min familie.

Det skulle ikke være nødvendig å starte et innlegg på denne måten, men jeg vet at andre har fått sinte telefoner, fra en annen kant av landet, for å si det slik.
Vær så snill, ha dette klinkende klart kjære NFO-ere på OSL og alle andre steder: Den ”kampen” som beskrives mellom Sola-ansatte og Gardermoen-ansatte er skapt av mediene og av enkelte velmenende politikere som ikke har satt seg godt nok inn i saken.
Jeg har vært tilstede ved de fleste allmøter, deltatt i den politiske streiken og folkemøtet i byparken i Stavanger. Tro meg, ikke en eneste negativ kommentar om noen STS-kolleger har jeg hørt.
Når vi kritiserer STS eller SAS er det naturligvis ledelsens innstilling og strategien vi er kritiske til!
Jeg kan bare snakke for meg selv og jeg ser det slik at vi er i noenlunde samme båt alle sammen, eller deep shit som vi sier på flynorsk.

Jeg vil forsøke å begrunne mitt syn her:
I BTS er vi fullstendig klar over at flyteknikere i STS har lidd mye og lenge og merket sparekniven for lenge siden. Jeg glemmer ikke hvilket inntrykk det gjorde på meg da jeg besøkte line-kontoret i Bergen for et par år siden. Da hang en lang, lang liste på oppslagstavla med de som allerede hadde måttet slutte og de som sto for tur til å måtte gå. Jeg hadde vel hørt noen tall nevnt tidligere, men når jeg oppdaget at det bak tallene lå navngitte personer ble inntrykket overveldende.
På Sola ble en linestasjon utradert over natta, bare 4 fikk fortsette som teknikere i BTS etter en tid.
Det skjedde også ting i gamle Braathens på den tida, slik at totalt sett er det mange, mange som har måttet reorganisere livene sine både i BTS og STS.
Vi har måttet tåle litt alle sammen de siste årene, det burde vel kanskje samle oss heller enn å splitte oss ville jeg tro?
Jeg kan ikke si at jeg vet særlig mye om hvordan tida har vært i STS etter denne perioden. Men jeg vet en god del om hva som har skjedd på ”vår side av gjerdet”.
Den ene sparepakken etter den andre har vært gjennomført. Jeg er ikke akkurat noen økonom, men ord som ”bunnlinja vår” og ”timeraten vår” er etter hvert blitt en del av dagligtalen i BTS de siste åra, gjerne nevnt i samme setning som øst-Europa eller Irland.
Hele tiden har vi fått nye krav å innfri, nye mål å sikte mot. Og vi har innfridd, vi har oppnådd målene som ble satt. Fagforeninger og ansatte har i samarbeid med ledelsen lett med lupe etter potensielle besparelser. Alle tiltakene har ikke vært like populære kan en godt si, men vi har ”stådd `an av” som nordlendingen sier.


OK, så hvorfor har vi tålt dette, hvorfor finner vi oss i at opparbeidede avtaler og goder bare blir satt strek over?
Svaret er enkelt: Vi er glad i arbeidsplassen vår og vi trodde helt ærlig at det nyttet. Vi trodde at så lenge vi leverte positive tall var vi sikret et liv, ikke i sus og dus men i hvert fall et liv.

Er det så rart at vi er forbanna?

I forrige uke hadde vi celebert besøk av Peter Møller og Per Magne Mathiesen som fortalte om innstillingen til STS-styret. Det utviklet seg til en selsom seanse må jeg si.
Etter at Peter Møller hadde forsikret oss om at ” sånhera saker e inte roligt” oppfordret de til spørsmål fra salen. For så vidt et prisverdig tiltak men en må kunne forvente at ledere på dette nivået er i stand til å holde seg alvorlige og holde seg for gode til å flire seg imellom av medarbeidere med ektefølt bekymring for framtida si, så får heller spørsmålene være litt ”dumme” etter deres målestokk.

Jeg spør igjen: er det så rart at vi er forbanna?

Møller og Mathiesen kunne også fortelle at dette kun var en av mange ting som måtte til for at STS skulle kunne få bedre tall og at de nok måtte regne med å ta flere slike vanskelige avgjørelser i tida framover.
Kanskje de snart kommer til en flyplass nær deg? Kanskje om et år, toppen to, står Peter Møller og ”har en tråkig sak att beretta” deg!

Det refereres mye for tiden til en strategi. Alle ting som blir gjort skal være for å oppfylle en strategi. Jeg ble så usikker på begrepet at jeg måtte slå det opp i leksikonet mitt i dag . Der står det å lese:
Strategi: krigskunst, planlegging og ledelse av operasjoner på lang sikt, til forskjell fra taktikk, som omhandler bruken av tilgjengelige ressurser i en gitt situasjon.

SAS- konsernet og STS satser altså på krigskunst og planlegging på lang sikt i stedet for å benytte tilgjengelige ressurser i den situasjonen de er oppe i? Et merkelig valg.

Personlig tror jeg at dersom Sola-basen blir nedlagt:
 

Vil det i løpet av de nærmeste to år ikke finnes tungt vedlikehold på Boeing 737 i Norge (ikke fordi STS på noen måte er dårligere eller dummere enn BTS, men kort og godt fordi det blir for dyrt). Det betyr at gode arbeidsplasser ikke flyttes fra vestlandet til østlandet men forsvinner ut av landet. Hvem er tjent med det?
 

SAS ved STS mister verdifull kompetanse og får en vanvittig ripe i lakken hos det reisende publikum. Husk at folk flest har ikke noen skillelinjer mellom STS, SAS eller SAS-Braathens. Det er stort sett bare oss i bransjen som skjønner forskjellen mellom de forskjellige selskapene , selv rutinerte journalister og politikere blander begrepene så det suser.

Appell til ledelsen: GI OSS LITT MINDRE STRATEGI OG LITT MER TAKTIKK, takk.
Tog du `an?
                                              




Helge Hatleskog