Solakonferansen, Skandinavias største flyfagkonferanse, kunne i år feire sitt 20. års jubileum. 152 deltagere hadde funnet veien til årets konferanse, som ble avholdt på Sola Airport Hotell denne uken.
Årets konferanse startet med en ekstra dag pga 20 års jubileet. Denne dagen skulle vi blant annet høre om fremtidens luftfart og romfart. Representanter fra de fleste helikopterfabrikker var til stede i tillegg til Boeing.    

Romturisme
Først ut var sivilingeniør Erik Tandberg som holdt et foredrag om status og fremtid på romfart og romturisme.
Det er faktisk 50 år siden Sputnik 1 ble skutt opp og romalderen startet. Drømmen om å innta verdensrommet ble virkelighet da Neil Armstrong satte føttene på månen i 1969. I dag står romfergen for det meste av aktivitetene. Den har dessverre hatt sine uhell underveis og har fortsatt problemer med at isolasjonsmateriale ramler av. Siste turen falt 3-4 biter av. I 2010 skal romferges skal settes på bakken, den har 16 turer igjen.
31. aug. i år fikk Rocked Martin oppgaven med å lage neste generasjons ferge, Orion. Den skal være på plass I 2014. Den nye fergen ligner på Apollo av utseende med ”kapselen” på toppen av en Aris 5 rakett. Det er plass til 6 astronauter i fartøyet som måler 5m i diameter.
I perioden 2010 til 2014 er man avhengig av det russiske romprogrammet for å få personell og forsyninger opp til den internasjonale romstasjonen.

Siden november 2000 har den internasjonale romstasjonen vært bemannet. Den svever i en bane 400km over jorden. Når stasjonen er ferdig utbygger vil stasjonen ha en masse på 400 tonn. Det er 16 land som er med på den internasjonale romstasjonen, derav 11 europeiske.

I 2020 skal amerikanerne tilbake til månen. Der skal de etablere base og mot slutten av 2020 årene er planen å reise videre fra månen til Mars.

Romturisme er kommet for å bli, selv om de første ”turistene” betaler 20 mil. dollar og er på treningsleir i 6 mnd for en tur på 7 dager. Hvis de i tillegg ønsker å være utenfor fartøyet kommer et tillegg på 15 mil. dollar. I disse dager er den første kvinnelige ”turisten” på den internasjonale romstasjonen. Virgin Galactic er et firma som også satser på romturisme, i løpet av 3-4 år vil det kanskje bli mulig å komme ut i rommet for ”bare” 200.000 $.

 

Boeing 787 Dream Liner
Videre var det mye om helikopter før Thor G. Johansen fra Boeing presenterte B787 Dream Liner. Den ventes å være klar for levering i midten av 2008. Det er allerede 400 ordrer på flyet.
B787 skal kunne fly point to point any place in world. Flyet passer til dagens infrastruktur. Skroget på denne maskinen er laget av 50 % kompositt. Både Rolls Royce og General Electric skal levere motorer til flyet. Det vil nå en cruise speed på mach 0,85. Fuelforbruket skal også være 25 % mindre enn på dagens fly. Det skal faktisk ikke ta mer enn 3 dager å sette sammen flyet. Se hele presentasjonen her.

 

Åpningen av konferansen var denne gang på dag 2.
Som vanlig ble konferansen høytidelig åpnet av ordføreren i Sola kommune. Deretter var det samferdselsminister Liv Signe Navarsete sin tur.

Flyselskapene må vise samfunnsansvar
Samferdselsminister Navarsete poengterte i sitt innlegg viktigheten av å ha en luftfart man kan stole på. En luftfart med høy sikkerhet, punktlighet og regularitet; noe som ikke har vært varemerke for norsk luftfart det siste året. Luftfart er kollektivtrafikk og en livsnerve i det norske samfunn. Samfunnet kan ikke akseptere at enkeltgrupper lammer denne livsnerven. Hun gjorde oppmerksom på det samfunnsansvaret operatørene har i dette bildet. En ny utfordring for luftfarten i fremtiden vil være hensynet til miljøet. En stadig økende flytrafikk vil få miljøkonsekvenser. Bare i fjor hadde vi i Norge en økt passasjervekst på 16 %. Navarsete kom også inn på faren for at økt konkurranse og dårlig økonomi hos flyselskapene kan resultere i dårligere standard og true flysikkerheten. Luftfartstilsynet som kontrollinstans har her en stor og viktig oppgave.

Otto Lagarhus fikk tildelt Solaprisen
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete fikk æren av å overrekke hedersbevisningen, Solaprisen, til Otto Lagarhus. Prisen er opprettet for å hedre personer som har gjort en ekstra stor innsats for å høyne flysikkerheten innen norsk luftfart. Prisen var svært fortjent og ble mottatt til stor applaus fra salen. NFO sluttet seg til de mange gratulantene.

 

Er norsk luftfart beder nå enn før?
Dette var temaet for Luftfartsdirektør Heine Richardsen, fungerende direktør i Statens Havarikommisjon for Transport Grethe Myhre og Direktør i Avinor Sverre Quale. Det knyttet seg en hvis spenning til dette temaet. Ingen av foredragsholderne ville komme med noen bastante konklusjoner. Statistikken derimot, viser at vi har hatt en stor vekst i flytrafikken i Norge, uten at dette har ført til noen økning i antall havarier. Veldig gledelig.

Hver tredje flyulykke skyldes tekniske feil
Knut Grønskar fra NFO tok ordet, og belyste den endringen som har skjedd i årsaksforhold når det gjelder havarier i sivil luftfart. På åttitallet skyltes mellom 4 og 6 % av alle havarier tekniske feil. I år har for første gang tekniske feil passert Controlled Flight Into Terrain (CFIT) som havariårsak. CFIT har historisk sett toppet listen de sist 15 årene. Snart skyldes hver tredje flyulykke tekniske feil/svikt. Hvorfor har det blitt slik, når flyene stadig bygges sikrere og sikrere? Grønskar trakk fram tre forhold han mente var årsak til denne utviklingen.

1.
Flyfabrikantene konkurrerer om å ha det billigste flyvedlikehold og de laveste tekniske utgiftene pr. flytime. Billig vedlikehold er en viktig faktor i markedsføringen. Vedlikeholdsprogrammene kuttes til et minimum. Som en kuriositet kan nevnes at da DC-9 for første gang kom på markedet, ble de overhalt etter hver 4000. flytime. I dag flyr en MD80 mellom 18 og 20.000 flytimer før den overhales. Vi ser også at flyselskapene ikke lenger eier flyene sine, og det påvirker viljen til å ville vedlikeholde dem. Selskapene kjører flyene helt ned og lever dem tilbake til leasingselskapene. Billig for flyselskapet men ikke bra for flysikkerheten.

2.
Kompetansen på teknisk personell er dalende. Reform 94 økte antall timer i allmennfag på bekostning av flytekniske fag. Konsekvensen var en følbar reduksjon på det flyfaglige nivået på lærlingene. Flyselskapene har kuttet dramatisk i opplæringsbudsjettene sine, som følge av økt konkurranse. Lengden på typekursene er halvert. Brushup og etterutdanning er kuttet helt ut. Dette får konsekvenser. Teknisk personell i Norge har totalhavarert to Fokker F50 maskiner. Vi er ikke så gode som vi trodde.

3.
Flyene flyes mer intensivt. Det betyr at de kommer senere inn til nattstopp og skal tidligere ut igjen på morgenen. Det resulterer i kortere tid til teknisk vedlikehold. Alle disse faktorene spiser marginer, som før eller senere kan resultere i havarier.

Pieter Doyer fra NFO påpekte den uheldige utviklingen i at pilotene flyr med feil på flyene, og først noterer feilene på vei inn til sin tekniske hjemmebase. Luftfartsdirektør Heine Richardsen kunne svare at de var kjent med problemet, og allerede har satt ned en gruppe til å se nærmere på dette problemet.

På spørsmålet om bruk av ikke faglært personell til å operere flyets tekniske systemer, kunne Richardsen opplyse at så lenge man gir en tilstrekkelig god opplæring, og man følger EASA bestemmelsene, så var det opp til operatøren å bestemme hva slags personell de ville bruke.

 

God bedriftskultur er viktig
Direktør Per Arne Watle i Widerøe kom inn på viktigheten av å ha gode bedriftskulturer. Alle 1400 ansatte hos Widerøe hadde vært igjennom Company Resource Managment, noe som hadde gitt gode resultater for bedriften. Han sa det ikke direkte, men hintet til at andre selskaper i dette landet kunne trenge det samme. Watle poengterte også at sterkere konkurranse krever et sterkere faglig engasjement fra de offentlige myndigheter og styrking av kontrollinstansene.

Bonuspoeng er drepen for Norwegian
Bjørn Kjos, direktør i Norwegian, henvendte seg direkte til konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Kjos sa klart i fra at selskapet ikke ville åpne flere ruter innenlands i Norge, hvis SAS Braathens fikk innføre bonusprogrammer. Etter kroppsspråket til konkurransedirektøren å dømme, har Kjos ikke noe å frykte. SAS Braathens vil aldri få lov til å ha noe bonusprogram i Norge.

Kjos kom deretter inn på problemet rundt pilotmangel. Bare i Europa vil det trengs 4000 nye piloter, pluss erstatninger for naturlige avganger de neste tre årene. 400 nye fly skal leveres til Europa i denne perioden. Ett nytt passasjerfly leveres til Kina hver niende dag. Ingen nevnte noe om hvem som skal vedlikeholde alle disse flyene. Piloter utdanner man på to år. For teknikere tar det minimum seks år.

 

Gratis pilotutdannelse i Norge
Etter en svært trang fødsel og mange års utredning og utsettelser, ser det nå ut til at myndighetene endelig starter opp med en statlig finansiert pilotutdanning i Norge. Utdannelsen vil være treårig og føre frem til en bachlor i Aviation. Udannelsen skal skje ved Universitetet i Tromsø, i et samarbeid med Norwegian Aviation College på Bardufoss. Stig Larsen, administrerende direktør ved NAC på Bardusfoss, kunne opplyse at de tar sikte på å starte selektering av søkere i november/desember med oppstart i januar 2007. Det er snakk om 24 elever hvert år fremover. Følg med på UiT sin hjemmeside. Utlysningen kommer der.

Som så ofte før er baren treffstedet hvor man møtes for å ta de uformelle samtalene og utveksle erfaringer og synspunkter. Undertegnede og Arild Nyheim brukte to timer i hyggelig meningsutveksling i baren med operativ direktør Dag Falch Pedersen i SASBraathens, og Lars Mydland, Senior Vice President & Accountable Manager i SAS. Der fløt det mye nyttig informasjon og synspunkter begge veier. Flexitekniker ble lansert. Dvs. en tekniker som virker som kabinbesetning i luften og tekniker på bakken. Dette ville styrke teknisk punktlighet og regularitet til nullkost for flyselskapet. Hvis NFO fikk til en avtale med kabinforeningen på dette, så skulle operation med glede gjennomføre ideen. Det vil ikke være snakk om å ta jobben fra noen, da volumet uansett ville bli svært lavt. Vi ser for oss en 20 til 30 teknikere i et prøveprosjekt. NFO og NKF har jo tradisjonelt alltid hatt et godt samarbeid og en god dialog.

Den 20. Solakonferansen vil gå over i historien som en av de bedre. Et fint sted å plukke opp informasjon og knytte kontakter. Synd at så få fra flyselskapenes tekniske ledelse finner veien hit.

Knut Grønskar og Øystein Gjengedal