Da er det nye året så vidt begynt, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hva jeg, Kristian Holstad har opplevd i det året som har gått.
Det har uten tvil vært et meget innholdsrikt og interessant år....      

Fjoråret begynte med å ta farvel med min arbeidsplass i nesten ni år, Braathens Technical Services på Sola.
Må ærlig innrømme det var er rar følelse å gå ut av døren der for siste gang, men jeg har ikke angret ett sekund på at jeg valgte å skifte arbeidsplass, selv om BTS hadde bestått den dag i dag.
1.Februar var det klart for nye klær, ny hangar og 150 meter kortere vei til jobb, nærmere bestemt Norwegian Air Shuttle avd. Sola.

Har hatt det som plommen i egget der siden dag en.

Jeg var selvfølgelig spent på hvordan det skulle bli å jobbe sammen med guttene som har tonnevis av line-erfaring bak seg, og er racere på stort sett det meste. Men jeg føler jeg har blitt tatt kjempegodt imot og vare på.
Bakgrunnen min er primært fra tungt vedlikehold, samt at jeg gikk et kombinert hangar/line skift de siste 5 årene i BTS...så helt grønn er jeg ikke, selv om det langt fra kan kalles å være tørr bak ørene .
Jeg føler uansett at det er en fin kombinasjon av kompetanse, der vi utfyller hverandre på forskjellige områder og samtidig lærer av hverandre.

Som jeg nevnte innledningsvis så skjedde det mye i fjor, og det gikk ikke lange tiden før jeg fikk tilbud om å være med til Dublin for å utføre et motorbytte.
Jeg er vel ikke mest kjent for å være vanskelig å be om slike ting så da var det bare å finne fram pass, penger og prev.....ehh...verktøykasse.
16. Mai dro Svein Ture Fedje, Stig Rune Nielsen, Trond Hagen, Jens Peter Hoel og meg selv til Dublin for å skifte motor på LN-KKN.
Vi fikk plass i Hangar 5 hos SR-Technics. Motorskifteutstyr og ”to trøtte typer” fra SR-T var også på plass.
Motorskiftet gikk mer eller mindre knirkefritt, bortsett fra at det utstyret vi hadde fått låne var av den velbrukte sorten.
Det var en stund det kom så mye metallspon ut av en av taljene vi heiste motoren med at her var det bare å lukke øya å få motoren opp.

Vi hadde oss selvfølgelig en tur inn i nabohangaren i løpet av natten og kikket på PP-VPZ, nå LN-KKY som var inne for D-sjekk og innfasing til oss. (Også ref. Reisebrev fra Rio De Janeiro av Bryn Horpestad).
Dette var et fly jeg skulle få mye mer kjennskap til etter hvert.

Så, tidlig 17. Mai morgen var vi ferdige med motorskiftet, og klar til kjøring....men så enkelt skulle det ikke være.
Å neida, her var det regler og restriksjoner alle tenkelige veier på å få kjøre motor.
Først så hadde vi ikke lov til å være ombord i flyet under kjøring, da vi ikke hadde ”airside-pass”...dette var noe det tok 3 måneder å få.
Så var det for mye tåke, og så var det for mye trafikk på flyplassen til at vi fikk lov å bli tauet til motorkjøreområdet...og så ble det et herlig sammensurium som endte med at vi ble tauet inn i hangaren igjen...og så skjedde ingenting.
Så satt vi der i flyet da, mer eller mindre trøtte og forbannet alle mann, og jeg regner med hver og en av oss så for seg kongen vinke fra slottet og barne/folketoget gå fra oss hjemme i Stavanger.
Jeg skal forresten skrive bok en dag...63 forskjellige måter å prøve å sove i en 3-seter på...

Det ordnet seg nå til slutt, etter mye om og men...og sent på ettermiddagen 17. Mai landet vi i Stavanger, trøtte og slitne, men glade for å være hjemme igjen.

Verdt å merke seg at det ble brukt lengre tid på å skifte APU på Airbus’en i bakgrunnen enn det vi brukte på å skifte motor.

(Motorbytte LN-KKN, Dublin 16/17 Mai 2006)

Det skulle ikke gå mer enn cirka en uke fra dette før jeg fikk en ny forespørsel om å dra til Irland igjen.
Denne gang for å avløse Øyvind Breilid som var vår representant i Dublin under D-sjekken/innfasingen av LN-KKY.
Øyvind skulle på feire, så vi trengte noen som kunne dra bort dit en måneds tid.

Man snakker om å trø ut i det store intet, og jeg kan med hånden på hjertet si at noe større ”intet” enn dette har jeg til dags dato ikke satt mine føtter uti.

Nye utfordringer mottas med takk, så det var med godt mot jeg satte meg på flyet til Dublin igjen, selv om jeg må innrømme at tanken på ”hva er det du har gitt deg ut på nå Kristian?” slo meg fra tid til annen.
Jeg hadde null erfaring fra slike oppdrag tidligere, og heller ikke verdens beste forutsetninger for å vite hva det var jeg skulle gjøre...Men den som intet våger, intet vinner, så da er det bare å hoppe i det.

De neste tre dagene kan vel best sammenliknes med å ta et Boeing 737-typekurs på 2 uker.
Fra å vite ingenting til å skal ha sånn høvelig kontroll på hva en skal gjøre er mer enn nok å gape over for min del.
En haug med papirer og former med masse fine navn.
Mange personer på SR-Technics en måtte huske på hvem var og hvor de hadde kontor.
(For dem av dere som ikke har hatt gleden av å besøke SR-T Dublin enda, så kan fasilitetene deres sammenlignes med et Super-Mario brett av vanskeligste sort....opp en trapp her, til venstre og ned under der...klatre opp der borte litt...så der ja!...der var kontoret!).
Og i og med at jeg var nyansatt i Norwegian så kjente jeg knapt en eneste person i vår egen organisasjon utenom Stavanger-basen.

Men med god hjelp fra Øyvind på mobiltelefon-helpdesk, så begynte ting å gå seg til.
Det å være helt grønn var også en god grunn til å ringe rundt å spørre mange spørsmål, så det gikk heller ikke lange tiden før en hadde god oversikt over hvem som var hvem og hva de forskjellige gjorde hjemme i Norge.

Den neste måneden gikk unna relativt fort. Det var masse å gjøre...Papirer som skulle kopieres, deler skulle sendes fra Norge slik at vi kunne få utført diverse AD’s og SB’s, samt at en måtte skaffe seg en best mulig status over flyet og følge med på at ting ble riktig utført.
Utrolig utfordrende, siden var noe jeg aldri hadde vært med på før, men samtidig utrolig lærerikt. En erfaring jeg aldri ville vært foruten.

Utenom arbeidstid så er Dublin en by som byr på det meste.
Masse turister, og i bar/restaurant området ”Temple Bar” er det alltid liv på ettermiddags/kveldstid.

(River Liffey by night)

På samme tid var Roger Handeland i Shannon for å hente et annet fly (LN-KKT).
Med helgefri for oss begge, Dublin tre timers kjøretur unna og fotball-VM i full gang var ikke Roger vanskelig om å be for å komme opp en helg på besøk.
Det ble en kanonbra helg med mye god mat, guinness og fotball selvfølgelig.
Søndagen ble avsluttet med et besøk på det gamle Jameson-bryggeriet i byen.

 

(Roger posing)

Etter en måned i Dublin hadde Øyvind fått nok av feire, og det var på tide for meg å dra tilbake til Stavanger.
Godt å komme hjem igjen...hilse på venner og kjente, og ikke minst bli litt skitten på fingrene igjen etter en flapsmøring eller to.
Men dette skulle aldeles ikke være enden på visen..

Etter cirka en og en halv uke hjemme var det Rogers tur til å ha feire, og jeg ble spurt om å reise til Shannon for å følge flyet der.
Så da var det bare å pakke bagen igjen og sette seg på flyet dit.

Fra å ha vært i Dublin en måned for så å komme til Shannon var en stor overgang.
Dublin er en storby med masse liv og folk. Det skjer mye hele tiden og det er lett å komme i kontakt med folk om en bare vil.
Shannon er Dublins rake motsetning.
Det er en liten plass med en lokal pub, en nattklubb (som lett kan beskrives som noe av det grimmeste jeg noen gang har vært innom), en shellstasjon, McDonalds, et handlesenter og et par hoteller..
En kan selvfølgelig dra inn til Limerick som ligger 20km unna...men det var nå så som så med tiltakslyst for å gjøre det hele tiden.
Heldigvis er områdene rundt Shannon og vestkysten av Irland ganske så spektakulær.
Her er det massevis av ting å se på i 2-3 timers kjøreavstand; Mange flotte middelalder-borger, og en natur som kan ta pusten fra de fleste.

Jeg hadde meg noen kjempeflotte turer til ”Cliffs of Moher”, ”Bridges of Ross” og ”Loop Head”.
Skulle gjerne hatt med tid til å sett flere steder, men når man er der i jobbsammenheng så får man ta det en får tid til.


(Cliffs of Moher......300m høye klipper)

                                                                                                                               (Loop Head)
(Loop Head lighthouse)

Med Dublin friskt i minne gikk jobben i Shannon mye greiere, og den måneden jeg var der foregikk mer eller mindre uten dramatikk.

I midten av Juli kom Roger tilbake og jeg måtte ta turen opp til Dublin igjen for å være med på avslutningen av sjekken der.
Der ble det fem utrolig hektiske dager.
Som sikkert de fleste som har jobbet heavy-maintenance vet, så skjer det veldig mye de siste dagene på en sjekk.
Når en da springer rundt som en galning og lister opp en rekke findings, så er en ikke akkurat på toppen av popularitets-skalaen i hangaren der.
Men det er en del av jobben, og noe en må leve med.

Etter mange diskusjoner og en vellykket testflight var det på tide å sette nesten for Norwich, England og en uke på lakkering.
Hit kom også kollega Erik Dahl, ingeniør. Han skulle ta seg av utestående papirarbeid i forbindelse med overtakelsen av flyet, mens jeg skulle ha oppsyn med lakkeringen.
Været der var helt fantastisk den uken mens vi var der, og med 35 grader pluss hele uken smakte det godt med en kald pils etter endt arbeidsdag.
Vi tok oss også tid til en kanalbåt-tur fra Norwich og ut mot Great Yarmouth, noe som absolutt anbefales om en er på de traktene.

(LN-KKY under lakkering)



 

(N292SZ/LN-KKY klar for avreise til Oslo)

Etter to måneder på reisefot var det endelig på tide å sette kursen hjem til Norge igjen.
Akkurat tidsnok til at været i Stavanger skiftet over til de vanlige 12 gradene og regn.

I begynnelsen av November var det på nytt tid til å ta turen over til Irland igjen.
Denne gangen til Shannon og overtakelsen av enda et fly.
Ex. Air Malta 9H-ABT, nå Norwegian LN-KKC.

Med det jeg har lært og erfart i løpet av sommeren, så gikk det hele veldig greit –tatt i betraktning at jeg er en nybegynner på dette.
Men hver sjekk lever sitt eget liv, så det er alltid nye utfordringer som dukker opp hver gang.
Det ble ikke så mye utflukter denne gangen, men jeg hadde likevel et trivelig opphold.

Etter nesten en måned i Irland ble det retur til Norge igjen.

Når jeg tenker tilbake på hva jeg har opplevd i fjoråret, så slår det meg at det er et år jeg kommer til å huske så lenge jeg lever.
Fra å ha jobbet i usikkerhet og nedgangstider i flere år, for så å komme til et selskap i medgang er en utrolig opptur.
Jeg møtt masse positive personer og fått utfordringer som jeg bare kunne ha drømt om tidligere.
Jeg har også fått en ny arbeidsplass på Sola som jeg trives veldig godt på.

Jeg får håpe 2007 blir like interessant, og om det blir flere reiser på meg så skal jeg prøve å skrive reisebrev litt oftere.

Ha et fint og innholdsrikt 2007 alle sammen!

Med vennlig hilsen
Kristian Holstad