Årets store begivenhet i luftfartsindustrien var i forrige uke i Paris Det er et utrolig stort arrangement, med over 1900 utstillere er dette en messe som kan by på det meste som finnes i flybransjen. Alt ifra håndverktøy til Airbus A380 var presentert. Her møtes alle aktørene i bransjen på ett og samme sted. NFO var på plass i år også, og vi vil takke Bjørn Kjos og Norwegian som sponset billettene våre.      

Det stilles ut alt mellom himmel og jord på denne messen. Alt fra lim, maling, skruer, bolter, verktøy, motorer, datasystemer, fly, bomber & rakettsystemer og selvfølgelig siste skrik innen security businessen også.
Dette er ikke siste nyhet fra badeland. Ei heller noe fra star-wars.
Dette er det siste innen airport security. En røntgen skanner en går gjennom i stedet for de konvensjonelle skannerne vi har i dag.
Her vil operatøren få opp et røntgen bilde av deg og det du eventuelt måtte ha på deg på en dataskjerm.
Det skal i følge produsenten være kjapt og effektivt, samt mer pålitelig enn det som finnes i dag.

 

Det er flyfabrikantene og motorleverandørene som har de mest iøynefallende utstillingsobjektene, slik som denne motorkonstruksjonen til F-35 Lightning II - Joint Strike Fighter (JSF). Den er beregnet til Short Take-Off and Vertical Landing (STOVL) varianten, denne har en maks thrust på 43 000lbs og en hover thrust på 40 500lbs. Andre ville vise frem de største motorene som er på markede, med imponerende dataplater som GE90-115B som innehar verdensrekorden når det gjelder thrust, med hele 127 900lbs i testcelle.

 

Det var også utsilt mindre fly fra selvbygg til mer eller mindre snåle farkoster slik som denne med rotoren nede. Den heter AN-1 AeroQuad flying platform, og går under eksperimentell luftfart (det var vel ingen overraskelse). Selgeren var veldig ivrig med å forklars at stabiliteten er like god enten rotoren er oppe eller nede. Jeg ser for meg at man lærer fort å vente med avstigning til alt har stoppet helt. Det kom noen kommentarer som at man kan slipe bladene og bruke den som kantklipper.

Et firma som heter Permaswage viste løsninger for å reparere rør med lekkasje uten å demontere det. Dette er en permanent reparasjon, godkjent av Boeing og står omtalt i MM i følge produsenten. Har du en lekkasje for eksempel på grunn av chafing er det bare å kutte røret, tre på hylsen og swage det på stedet. En fiks ferdig godkjent reparasjon. Kittet leveres i flere forskjellige størrelser alt etter behov. Dette kan spare oss for mye arbeid og venting på deler hvis det er så fantastisk som selgeren ville ha det til.

 

CFM har testet CFM56-7B motorer med biofuel som drivstoff, det blandes 30 % biofuel i vanlig Jet A-1. Denne miksen gjør at Co2 utslippet reduseres med 20 %. I og med at de første testene har vært en stor suksess vil det bli satt igang stor skala tester på alternative drivstofftyper. Det er mange tester som må utføres, hvordan oppfører alternative drivstofftyper seg i ekstrem varme eller i ekstrem kulde. Drivstoffet må tåle store temperaturvariasjoner. Det må også være nok energi i alternative drivstofftyper. Mye gjenstår men det viktigste er at flybransjen tar ansvar og gjør det de kan for å redusere klimagassene selv om flybransjen ”bare” står for 2-3 % av menneskeskapte Co2 utslipp.



 

Et av høydepunktene på flyshowet skulle være å få komme om bord i Airbus 380’en.
Vite seg det at INFO’s utsendte reportere har prøvd dette i fjor på Farnborough også uten hell.
En kommer kun ombord hvis en har invitasjon, og det er mange om beinet for å komme inn der. Denne gang hadde vi en kontakt som vi skulle prøve å få tak i. En i markedsavdelingen til Airbus. Det måtte jo være bankers. Det skulle vise seg å være litt verre enn som så.
Først oppsøkte vi Loungen til Airbus uten at vi fikk noen hjelp der. Deretter prøvde vi presse-senteret deres og utstillings-standen. Ingen visste hvem det var, og personen sto ikke på listen over de medarbeiderne Airbus hadde tilstede.
Litt snurt og skuffet begynte vi på veien tilbake til hotellet. Det ville jo være surt å ikke få muligheten til å komme ombord i år heller. Det er jo litt ekstra stas når det er en modell som fortsatt er under test.
Etter litt rask brainstorming fant vi ut vi kunne prøve å ringe noen i Norwegian å se om de hadde noen kontakter i Airbus vi kunne komme i kontakt med.
En telefonsamtale senere fikk vi vite at det var en delegasjon fra Norwegian der nede.
Deretter gikk det slag i slag.
Fra flygesjefen i Norwegian fikk vi nummeret til Airbus sin agent i Norge.
En tekstmelding til han, fortelle om hvem vi var og hvorfor vi var der og så virket det om som det hele var i boks. Vi avtalte tid og sted vi skulle møtes neste dag, og da hadde INFO’s reportere garantert det bredeste gliset av samtlige på metroen i Paris.

Dagen etter ble vi møtt av Airbus sin agent, samt kvalitetssjefen og teknisk pilot for Norwegian. Nede ved Airbus-loungen møtte vi administrerende direktør, direktøren for flight-ops, flygesjef og teknisk direktør for Norwegian. Litt av en gjeng å slå følge med.

Etter litt mat, drikke og småprat i loungen bestemte vi oss for å ta en tur ned i utstillingshallene mens vi ventet på tur på å komme inn i 380’en.
De hadde nemlig slot-tid på det, og vi hadde knappe tre timer å slå i hjel før det var vår tur.

Det var to spente fyrer som møtte opp etter en rask tur gjennom messe hallene.
Endelig skulle vi få komme om bord i dette monsteret av et fly.
Monster er vel kanskje litt mildt… perverst er en mer riktig beskrivelse.
Vingeroten er over to meter høy, så det må jo være en drøm å jobbe fueltank her for oss som er vant til B737 & MD80.
En blir litt salig der en står på bakken og kikker opp på 540 tonn fly.

Dette var den eneste 380’en som flyr med fullt interiør. De resterende flyene i testprogrammet har kun testutstyr installert.

Følelsen av å komme inn i flyet er at dette er noe helt utenom det vanlige. En merker virkelig hvor stort flyet er innvendig også.
I første etasje kjører en 3,4,3 seat config i bredden på economy, 2,2,2 på first class.
Noe av det første en også legger merke til er at sideveggene i flyet ikke buer innover i det hele tatt. Der overhead-bin’s begynner buer faktisk sideveggene utover enda.

Andre etasje er like imponerende som første. Bredden på kabinen her inne er faktisk like stor som på en Airbus 330.
I tillegg er det en annen genial feature som går igjen både på economy og business class oppe.
Mellom vindussetene og veggen er det montert en ca. 20cm. bred stowage bin.
Dette gir deg både muligheten til å ha ting bedre tilgjengelig under flyturen, samt at du kan legge deg godt mot veggen å sove uten at du føler deg klemt opp i sideveggen.

En må faktisk tenke seg om to ganger før en husker på at en faktisk er i ”andre etasje”.
Det slår meg faktisk først da jeg tar bilde ut over vingen derfra. En enorm vinge, ok. Så ser en folkene på bakken under og en forstår at en er vanvittig høyt oppe.

Ellers så er det plenty med plass for å røre på seg under flyturen. Trapp mellom første og andre etasje finnes både foran og bak i flyet.
Der finnes også bar, informasjonsskranke og nok av plass til å bli kvitt pilsen (noe det nok kan bli litt av på de rutene der disse monstrene skal fly, jeg har ikke sett noen annonsere at de vil ha den inn på SVG-BGO enda).

Dessverre fikk vi ikke muligheten til å komme inn i cockpit, da det var en del folk inne i flyet samtidig som oss.
Uansett så var det en fantastisk opplevelse å få se hvordan dette flyet ser ut innvendig, så en stor takk til ledelsen i Norwegian og Airbus norske agent som gjorde det mulig for oss å få oss om bord.

 

Det var jo selvfølgelig flyoppvisning også, hver dag hele uken var 20 fly i aksjon, de fleste gikk igjen i programmet alle dager men totalt var det snakk om 40 forskjellige fly. Det er første gangen jeg har sett et helikopter rolle og loope. Eurocopter Tigre gjorde de utroligste manøvrene. Rollen fikk jeg dessverre ikke på film men resten fikk jeg. Alenia C-27J Sparten imponerte også med sine manøvrer, det er tross alt et lastefly. Med den flygningen bør virkelig loadmaster ha gjort jobben skikkelig. Vi gikk glipp av deler av oppvisningene pga besøket om bord i 380’en, og når vi kom ut fra den var del to av dagens program startet. Vi fikk sett mye kjekk flygning fra diverse jagere. Blant annet Eurofighter Typhoon og Dassault Rafale imponerte, men det er ingen som stiller opp mot Mikoyan MiG-29OVT, den er bare helt rå. Dobbel baklengs salto til 10 i stil, ingen over og ingen ved siden.






 

En stor del av messen var tildelt såkalte UAV’s (Unmanned Aerial Vehicle).
Med tanke på omfanget av hva disse kan gjøre skal en ikke se bort fra at kriger om noen år blir utført av ungdom med hundrevis av timer med Playstation bak seg. Etter hvert som teknologien går videre og spillene/simulatorene blir mer avanserte kommer man vel til et punkt der man ikke vet om men flyer en UAV eller om man bare trener.
                                               


 

86 kg. Luftinntak for testcelle, og i følge vognkortet hans –
75 kg mann. (fotografens kommentar)

Øystein Gjengedal og Kristian Holstad