Så var det dags for den 21. Solakonferansen. Nordens største flyfaglige konferanse. I år med 170 påmeldte deltagere. Det største antall noensinne. I tradisjonens tro ble konferansen åpnet av ordføreren i Sola kommune. I år var det ekstra stor fokus på sikkerhet og klima. I tillegg knyttet det seg stor interesse
om valg av nytt jagerfly og valg av nytt redningshelikopter, etter at forsvaret i
våres ble tvunget til å si opp opsjonen på åtte ekstra NH80 helikoptre,
som var tiltenkt redningstjenesten.    

Det var mange interessante innlegg på årets konferanse. Mandag sto i jagerflyenes tegn. Representanter for både JSF, Gripen og Eurofighter var tilstede og holdt innlegg om hvorfor Norge skulle velge akkurat deres fly. Alle vektla multirollefunksjonen. For oss i salen virket det ikke som om det var så store forskjeller, men det er det. Det er politisk vilje til kjøp av nye kampfly. Bare SV vil heller prioritere høyhastighetstog til sør og vestlandet. Fylkesmann H.Røsjordet fra Frp. klargjorde at Stortinget var klar i sin tale når det gjaldt beslutningen om nye kampfly. Norge ønsker å være herre i eget hus. Viktigst er suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og krisehåndtering. Nye kampfly gir politisk sikkerhet og internasjonal anerkjennelse. En stat som ikke greier å hevde suverenitet i eget luftrom, er svært sårbar. Det kan bli aktuelt å deployere flytype sammen med andre. Innvesteringen i nye kampfly vil bli den største investering noen norsk regjering har gjort noensinne. Beløpet dreier seg om fra 70 til 140 milliarder for rundt 48 nye fly. Leveransen av nye kampfly kan tidligst skje 20015. Hvis alle kampflyene er like gode, så åpner det for en politisk beslutning. Med den sittende regjeringen vet vi at SV ikke liker USA. Dermed blir det ikke JSF eller F35 Lightning II. SP liker ikke EU, dermed blir det ikke Eurofighter. Da står vi igjen med SAAB Gripen. Politikerne ville legge til grunn forsvarets studie, samt pakken av gjenkjøpsavtaler, før en endelig beslutning fattes. Man burde ikke bli overrasket om hele beslutningsprosessen skyves ut til etter valget i 2009. Dette ville da i så fall falle sammen med danskens tidsramme for nye jagerfly.

Ola Strand, direktør i SAS Norge, og tidligere leder av SAS Ground Services (SGS), gikk igjennom fusjonsprosessen SAS-Braathens. Det var ikke noe tvil om at mye hadde gått feil, og at ”Den sorte gryte” metoden SAS hadde valgt, både var smertelig og hadde tatt svært lang tid. Alle ble puttet opp i gryten på en gang, for så og sortere problemene ut etterpå. 5 år i en sammenslåingsprosess er lang tid. I SGS hadde man valgt en annen modell. Der hadde man sortert ut de fleste problemene før selve sammenslåingen. Dermed fikk man en helt annen fokusering på jobb og produkt, enn i den sorte gryte modellen.

Bjørn Kjos var innom og holdt et foredrag om Norwegian sin etablering i Polen. Polen har det raskest økende markedet for flytrafikk i verden, etter Kina og India. Over 2 millioner polakker er arbeidspendlere. Med billigfly velger disse fly, istedenfor tog/buss osv. I dag har Norwegian 12 daglige ruter ut fra Warszawa.

Det gikk en frisk diskusjon rundt valget av nytt redningshelikopter. Man skulle ikke lese mye mellom linjene for å forstå at her var det store motsetninger mellom forsvaret og andre grupperinger. Endringen av spesifikasjonen for redningshelikoptrene til å kunne fly 250 nautiske og så kunne plukke opp 25 personer, og returner igjen, ekskluderte NH90. Forsvaret hadde gått igjennom alle båthavarier langs norskekysten de siste 25årene. Kun 0.08 % av disse hadde skjedd langt til havs. Forsvaret mente at raske helikoptre var viktigere enn lang rekkevidde. Florø vil bli ny base for ett av de nye redningshelikoptrene, når de en gang kommer. Sea King i Norsk redningstjeneste kan i år feire sitt 35 års jubileum.

Konferansen satte også fokus på luftfarten og miljøutslipp. Norsk luftfart slipper ut miljøgasser tilsvarende to gasskraftverk. Allikevel utgjør dette bare rundt 2,5% av det samlede utslippet av klimagasser. Industrien, skipsfart og bil/transport er de store utslippskildene. Luftfarten har et forbedringspotensiale ved blant annet bruk av biobrennstoff, bedre organisert luftrom, samt grønne innflyginger.

Til slutt var vi innom de rigide rutinene for sikkerhetskontroll av ansatte innen luftfarten. Dette sees nå over i EU, og det ligger i kortene at nye og enklere regler kommer. Inntil videre må vi leve med de gamle.

Summa summarum: Nok en interessant Solakonferanse, med variert innhold og gode foredragsholdere. Absolutt verdt et besøk.

Knut Grønskar