Tidligere skyldtes havarier stort sett menneskelig svikt i cockpit. Controlled Flight Into Terrain (CFIT) toppet listen år etter år over årsaker til flyulykker. Nesten hver tredje flyulykke skyldtes CFIT. Tekniske feil som havariårsak holdt seg jevnt på mellom 4 og 6 %. Det bør derfor blinke i noen varsellamper, når vi i dag ser at nærmest hver tredje flyulykke har sitt utspring i tekniske feil. Dette er en dramatisk endring. Siste ukers problemer med Q400, samt havariet på Stord i fjor, har gjort at vi har fått dette tettere inn på oss, også her oppe i nord.

  

Veldig overraskende er det ikke. Vi som jobber i bransjen har sett hvilke kutt flyselskapene har vært nødt til å gjøre for å overleve i en knalltøff bransje. Det mangler kvalifisert arbeidskraft, det mangler deler. Vedlikeholdsbudsjettene har blitt halvert. Utdannelsen redusert. Jobber som tidligere har blitt gjort av teknikere er overført til andre yrkesgrupper uten den samme kompetansen. Flyene utnyttes bedre. Dvs at de starter tidligere på morgenen og kommer inn senere på kvelden/natten. Det reduserer mulighet til å få gjort nødvendig vedlikehold.

Da jeg var ung, og det begynner å bli noen år siden, var det 420 søkere til 25 ledige plasser på flymekanikerlinjen i Oslo. Flymekanikerlinjen var en av de vanskeligste linjene å komme inn på. I dag er det ikke søkere nok til å fylle opp ledige plasser.

Folk flest tar for gitt at flyene er i god teknisk stand. Men her som i alle andre bransjer finnes det råtne epler i kurven. Det er på tide at passasjerene også begynner å tenke sikkerhet og ikke bare billettpris.

Knut Grønskar