KJENNER DU DE NYE REGLENE FOR ALDERSPENSJON?
Publisert: 14.04.10
Det var spørsmålet i NAVs salgsbrosjyre om ny alderspensjon som lå i
postkassen her om dagen. Den var adressert til alle som er født mellom
1943 og 1948.
Etter å ha lest brosjyren må jeg konstantere med tungt hjerte at denne ga svært begrenset informasjon. Den var i sin form alt for generell og eksemplene for å forstå det nye regelverket er alt for tynt. Det er lett å mistenke noen for at det er det som er intensjon.
Etter å ha lest brosjyren må jeg konstantere med tungt hjerte at denne ga svært begrenset informasjon. Den var i sin form alt for generell og eksemplene for å forstå det nye regelverket er alt for tynt. Det er lett å mistenke noen for at det er det som er intensjon.
Folketrygden har i alle år vært komplisert. Dette har nok ført til at mange ikke har sett seg i stand til å bruke alt for mye tid på temaet.
Det ordner seg nok, har sikkert mange tenkt.
Gjennom de siste årene har vi blitt fortalt at Norge ikke har råd til dagens pensjonsordning. Hva gjør man så? Jo, en lager nye regler og fremfører dem med overbevisning om at du vil tjene på dette. Så underbygge dette med kompliserte modeller og statistikk som gjør innsikt svært vanskelig.
Gullrota i den nye folketrygden er at du kan arbeide helt eller med redusert arbeidstid dersom din arbeidsgiver tillater det. I tillegg kan en ta ut helt eller uttaksgradert pensjon dersom en ønsker dette.
For noen kan dette sikkert høres forlokkende ut. Nå synes jeg personlig at det er ulogisk at en kan fortsette i arbeidet med full lønn og i tillegg kunne ta ut full pensjon fra fylte 62 år, men det er jo et valg våre politikere har bestemt.
Det jeg ønsker å sette fingeren på er skjevheten som oppstår som følge av manglende opptjeningstid i folketrygden. Som kjent har den frem til nå vært 40 år, men den generasjonen salgsbrosjyren henvender seg til inkluderer også mange kvinner med manglende opptjeningsår i folketrygda på grunn av barnepass og oppfølging av disse. Mange av disse har også ofte flere år med deltidsarbeide. Det blir da ikke mye pensjon til å leve av selv om Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hansen sa det motsatte den gangen de sammen med LO informerte om den nye AFP-ordningen.
For å tydeliggjøre konsekvensene av et feilvalg. Min bedre halvdel arbeider i en bedrift som har AFP-ordning. Hun har også mulighet til å velge å ”pensjonere” seg i år. I den forbindelse benyttet vi NAVs egen pensjonskalulator for å beregne pensjon. To beregninger ble gjort. En som viser pensjon dersom en går av i år og en beregning hvor en utsetter pensjoneringstidspunktet med ett år. Pensjonsberegningen viste et utrolig sprik. Dersom min bedre halvdel ønsker å arbeide et år til vil hun få redusert pensjonen med ca kr.30.000,- per år frem til fylte 67 år. Deretter ble pensjonen ytterligere redusert med ca kr. 8.000,- pr. år livet ut i forhold til å gå av i år. Med en gjennomsnittlig levealder på 83 år blir tapet over kr. 700.000,- .
Det gjorde valget lett for henne.
Det er ikke mulig å generaliserer pensjonsvalgene. Forutsetningene er forskjellige. Vil derfor anbefale alle om å gjøre sine egne pensjonsberegninger og deretter tar stilling til hvilke alternativer en har.
En bør bare ha i tankene noen forutsetninger. Hvor mye tror du kommer til å jobbe i årene fremover. Holder helsa? Er jobben trygg? Etter min mening er pensjonsreformen laget for en drømmeverden hvor alle har gode jobber, utfordrende arbeidsoppgaver, godt arbeidsmiljø og god helse.
Jeg tror virkeligheten er litt annerledes.
Når glansbildet begynner å falme og virkeligheten siger inn, er det mitt håp at den nye pensjonsreformen blir vurdert på nytt.
Kjell Paulsen
Gjennom de siste årene har vi blitt fortalt at Norge ikke har råd til dagens pensjonsordning. Hva gjør man så? Jo, en lager nye regler og fremfører dem med overbevisning om at du vil tjene på dette. Så underbygge dette med kompliserte modeller og statistikk som gjør innsikt svært vanskelig.
Gullrota i den nye folketrygden er at du kan arbeide helt eller med redusert arbeidstid dersom din arbeidsgiver tillater det. I tillegg kan en ta ut helt eller uttaksgradert pensjon dersom en ønsker dette.
For noen kan dette sikkert høres forlokkende ut. Nå synes jeg personlig at det er ulogisk at en kan fortsette i arbeidet med full lønn og i tillegg kunne ta ut full pensjon fra fylte 62 år, men det er jo et valg våre politikere har bestemt.
Det jeg ønsker å sette fingeren på er skjevheten som oppstår som følge av manglende opptjeningstid i folketrygden. Som kjent har den frem til nå vært 40 år, men den generasjonen salgsbrosjyren henvender seg til inkluderer også mange kvinner med manglende opptjeningsår i folketrygda på grunn av barnepass og oppfølging av disse. Mange av disse har også ofte flere år med deltidsarbeide. Det blir da ikke mye pensjon til å leve av selv om Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hansen sa det motsatte den gangen de sammen med LO informerte om den nye AFP-ordningen.
For å tydeliggjøre konsekvensene av et feilvalg. Min bedre halvdel arbeider i en bedrift som har AFP-ordning. Hun har også mulighet til å velge å ”pensjonere” seg i år. I den forbindelse benyttet vi NAVs egen pensjonskalulator for å beregne pensjon. To beregninger ble gjort. En som viser pensjon dersom en går av i år og en beregning hvor en utsetter pensjoneringstidspunktet med ett år. Pensjonsberegningen viste et utrolig sprik. Dersom min bedre halvdel ønsker å arbeide et år til vil hun få redusert pensjonen med ca kr.30.000,- per år frem til fylte 67 år. Deretter ble pensjonen ytterligere redusert med ca kr. 8.000,- pr. år livet ut i forhold til å gå av i år. Med en gjennomsnittlig levealder på 83 år blir tapet over kr. 700.000,- .
Det gjorde valget lett for henne.
Det er ikke mulig å generaliserer pensjonsvalgene. Forutsetningene er forskjellige. Vil derfor anbefale alle om å gjøre sine egne pensjonsberegninger og deretter tar stilling til hvilke alternativer en har.
En bør bare ha i tankene noen forutsetninger. Hvor mye tror du kommer til å jobbe i årene fremover. Holder helsa? Er jobben trygg? Etter min mening er pensjonsreformen laget for en drømmeverden hvor alle har gode jobber, utfordrende arbeidsoppgaver, godt arbeidsmiljø og god helse.
Jeg tror virkeligheten er litt annerledes.
Når glansbildet begynner å falme og virkeligheten siger inn, er det mitt håp at den nye pensjonsreformen blir vurdert på nytt.
Kjell Paulsen